
Foto: Pixabay
- Samler inn eid-gaver for vanskeligstilte familier - 26.03.2025
- Rima Iraki inviterer seerne hjem til eid-fest - 25.03.2025
- Nye kortfilmer om rasismens hverdagslige opplevelser - 22.03.2025
En ny rapport hvordan små, mellomstore og store kommuner kan kartlegge rasisme og diskriminering. Rapporten er laget av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra IMDi. Ved å få kunnskap om situasjonen lokalt, kan kommunene finne og sette inn tiltak som treffer.
– Meningen er at resultatene av kartleggingen skal brukes i kommunenes innsats for likestilling, mangfold og forebygging av diskriminering. Rapporten gir en beskrivelse av hvordan kommunene kan gå frem.
Oftere i lavstatusjobber
Forskerne har gjennomført kartlegginger av opplevd rasisme og diskriminering blant personer
med innvandrerbakgrunn over 16 år i fem kommuner: Oslo, Bærum, Tromsø, Kristiansand og Frøya.
Tross forskjeller i antall innvandrere, kommunestørrelse, og innvandringsårsak er visse funn noe som fremkommer i alle kommunene.
– I alle kommunene er innvandrere overrepresentert i yrker som ikke krever utdanning og de er underrepresentert i lederyrker – dog i noe ulik grad. Jevnt over ser vi også at innvandrere i større grad er overkvalifisert for jobbene sine enn majoritetsbefolkningen. Dette gjelder også til en viss grad norskfødte med innvandrerforeldre, ifølge rapporten.
– I Oslo blir imidlertid disse forskjellene langt mindre eller borte dersom man ser på innvandrere med lang botid, mens i Kristiansand, Tromsø og Bærum er også de med lang botid i større grad overkvalifisert enn den øvrige befolkningen.
Lavere lønn og rasismeopplevelser
Forskerne ser også et lignende mønster på lønnsnivåforskjeller mellom majoritetsbefolkning og personer med innvandrerbakgrunn.
– Generelt har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia og Oseania og Latin-Amerika et mye lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn den øvrige befolkningen – og de har også lavere gjennomsnittlig lønnsnivå enn personer med bakgrunn fra Norden, resten av Europa og
Nord-Amerika. Særlig personer med bakgrunn fra Afrika har et lavere lønnsnivå enn
majoritetsbefolkningen i samtlige kommuner.
Spørreundersøkelsen viser også at arbeidsplassen er den arenaen der flest oppgir å ha
opplevd både diskriminering og rasisme i samtlige kommuner.
– Mellom 23 og 29 prosent av respondentene i de ulike kommunene oppgir å ha opplevd diskriminering på arbeidsplassen og mellom 13 og 15 prosent oppgir å ha opplevd rasisme på arbeidsplassen i løpet av de siste 12 månedene.
Uenighet om hva som er rasisme
Ofte kan det være utfordrende å tolke hva som er rasisme i denne typen kartlegging.
– I noen tilfeller kan for eksempel informantene fortelle om noe de opplevde som rasistisk eller diskriminerende, mens man som forsker kanskje mener at det ikke faller helt inn under disse begrepene. I andre tilfeller kan informanter fortelle om noe de tolket som rasisme eller diskriminering, samtidig som dette ikke er noe de nødvendigvis kan vite – for eksempel fordi de ikke vet hva som ligger bak et eventuelt avslag på en jobbsøknad eller søknad om leiebolig, skriver rapporten.
Følger opp funnene
Funnene følges også opp i enkeltkommunene, viser rapporten.
– I Oslo ble funnene fra kartleggingen presentert som en del av OXLO-uka, som avholdes hvert år i november. Kristiansand ble funnene fra kartleggingen presentert for representanter fra ulike innvandrerorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner og ansatte i kommunen på et inspirasjonsseminar i forkant av «En by for alle»-uka. I Tromsø har rapporten blitt presentert både for kommuneadministrasjonen og kommunens integrerings- og mangfoldsutvalg.
– I både Oslo og Tromsø blir kartleggingen brukt inn i det konkrete arbeidet med kommunenes handlingsplaner på feltet. I Kristiansand brukes kartleggingen i første om- gang til å sette fokus på rasisme og diskriminering som en utfordring og å øke bevisst-
heten om dette i kommunen.
– Viktig med lokale handlingsplaner
Linda Noor i tenketanken Minotenk ser det som positivt at man nå setter fokus på viktigheten av lokal forebygging og håndtering av rasisme og diskriminering.
– For det er på lokalt nivå vi virkelig kan jobbe både forebyggende, og slå ned på rasisme der det skjer. Samtidig er det dessverre fortsatt få kommuner som har et eget systematisk arbeid mot rasisme, i form av handlingsplaner eller lignende, sier hun til Utrop.
Å kartlegge omfang er viktig for å kunne måle forbedring over tid, mener hun.
– Lokalt fokus er også viktig fordi det er forskjellig hvordan diskriminering og rasisme utspiller seg i by og bygd, og i nord og sør.