– Veien inn i arbeidslivet krevende for mange minoritetskvinner

– Veien inn i arbeidslivet er krevende for mange minoritetskvinner, sier LIN-leder Rabia Musavi. Her fotografert med andre som deltok under LINs debatt og markering av kvinnedagen.
Foto: linorg.no
I forbindelse med kvinnedagen holdt LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk, sammen med Antirasistisk Senter og Minotenk et seminar.

Hovedtemaet var «minoritetkvinners barrierer for et likestilt arbeidsliv» og fokuserte på barrierene man møter på arbeidsplassen, som diskriminering og rasisme, og de man møter i hjemmet, som kulturelt stigma, forventninger og tradisjoner.

Arrangementet besto av to taler, en panelsamtale og en liten konsert. Samfunnsdebattant og bydelsoverlege Neelam Anjum var konferansier. Linda Noor fra Minotenk holdt avslutningsinnlegg og Adama Janlo spilte musikk.

I panelet satt sosionom Rama Jama, likestillingsombud Bjørn Erik Thon, LIN-leder Rabia Musavi og Rødt-politiker Seher Aydar. Panelet var ledet av Umar Ashraf, leder i Antirasistisk senter.

Jobbutfordringer for minoritetskvinner

LIN-lederen snakket om hvor vanskelig det er å komme i jobb, og enda vanskeligere å bli værende for minoritetskvinner.

– Vi vet at veien inn i arbeidslivet er krevende for mange minoritetskvinner. Språkbarrierer, manglende nettverk og diskriminering gjør det vanskelig å få en sjanse. Men det vi snakker altfor lite om, er utfordringene kvinner møter etter at de endelig har fått jobb, sier hun til Utrop.

Hun har møtt kvinner som har kjempet seg gjennom utdanning, kurs og til slutt fått jobb – men som likevel faller ut av arbeidslivet.

– Mange blir syke og uføre fordi dobbeltarbeidet tærer på helsa. Andre takker nei til jobbtilbud fordi de frykter at hjem og barn ikke vil klare seg uten en husmor. Sosial kontroll, vold og psykisk uhelse er også store barrierer som holder damer utenfor arbeidslivet.

Skjev omsorgsfordeling og diskriminering

For kvinnene er det ulike årsaker til at man havner utenfor arbeidslivet, ifølge Musavi.

– Mange kvinner opplever diskriminering og rasisme i arbeidslivet. Noen føler seg ikke velkomne, og det gjør det vanskelig å bli værende i jobb. Samtidig møter de stigma fra egen kultur – der de kan bli sett ned på for å prioritere arbeid fremfor familien.

Videre viser hun til at det fortsatt er tabu rundt barnehagebruk og eldreomsorg blant mange innvandrere.

– Kvinner tar ofte hovedansvaret for både barn og eldre, og det forventes at de håndterer alt alene. Denne skjeve byrdefordelingen må vi tørre å snakke om.