Foto: Pixabay
- Oslo-innvandrere sliter på helsefronten - 05.11.2025
- Skomakeren som ble forfatter - 05.11.2025
- Forskningssektoren skal bli bedre på mangfoldsledelse - 04.11.2025
Folkehelseundersøkelsen 2024 ble gjennomført som et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Oslo kommune.
Undersøkelsen dokumenterer betydelige sosiale og geografiske helseforskjeller i Oslo. Undersøkelsen viser til funn som skiller seg fra resten av befolkningen, og peker på forbedringspotensialet når det gjelder helsetilbud i kommunen.
Funnene viser blant annet:
● Store variasjoner i selvrapportert helse
● Mange rapporterer om dårlig tannhelse
● Somaliske kvinner rapporterer at de har det bra psykisk
● Syriske menn rapporterer om stor grad av ensomhet
– Vi trenger forskning
Forskerne har vurdert om forskningen kan føre til mer hat, og har måttet finne en balanse i forhold til informasjonsplikten.
– Vi kan ikke holde tilbake informasjonen, og det er viktig å skape tillit i befolkningen, ifølge et referat fra et møte i Utvalget for flerkulturelle minoriteter.
Grunnen til at Oslo tok initiativ til egen folkehelsekartlegging, var enkel:
– Oslo skjønte at de måtte gjøre noe, og det ble satt av midler nasjonalt til dette. Bydelene i Groruddalen fikk ekstra midler og ressurser til å jobbe med dette temaet.
Språk som viktig faktor
Forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI) i 2022 viste at sannsynligheten for helseplager blant innvandrere som har bodd lenge i Norge, øker dersom de ikke lærer seg språket godt.
Forskerne kunne vise til et samspill mellom botid, norskkunnskaper og utdanning, og helsetilstand.
– Dataene viser at innvandrere har høyere sannsynlighet for ulike helseplager som diabetes, hjerte- og karsykdommer, psykiske helseproblemer og muskel- og skjelettplager enn resten av befolkningen. Dette er uavhengig av botid, norskkunnskaper og utdanning, men vi ser tydelig at innvandrere med lang botid og dårlige norskkunnskaper har særlig stor sannsynlighet for slike helseplager, uttalte Marte Kjøllesdal ved FHI.
I den nye rapporten viser et av funnene at gravide som lærte seg norsk hadde friskere barn.
Helseutvalgene med få minoriteter
Samtidig som man forsker på minoriteter viste en NRK-kartlegging i fjor at kun fire personer i åtte ulike helseutvalg med totalt 91 medlemmer har minoritetsbakgrunn. Til sammenligning så har 16 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn, ifølge SSB-tall.
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) klagde inn Helse- og omsorgsdepartementet for Diskrimineringsnemnda.
– Vi mener dette er en strukturell diskriminering. At vi ikke ser en representasjon i disse helseutvalgene, kan føre til dårligere helsetjenester for hele befolkningen, uttalte rådgiver Hatem Ben Mansour til NRK i 2024.
Etterlyser helhetlig tilnærming
Leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, sier at man lenge har etterlyst en mer helhetlig tilnærming til integrering, hvor helseulikhet må stå sentralt.
– Når uhelse rammer hardere i visse innvandrergrupper, påvirker det muligheten til å delta i arbeidsliv, utdanning og samfunnet for øvrig, og svekker muligheten for økonomisk selvstendighet og sosioøkonomisk mobilitet, sier hun til Utrop.
For å lykkes med integrering, må likeverdige helsetjenester og forebyggende innsats være integrerte deler av arbeidet, legger hun til.
– Dette krever en mer langsiktig politikk og en bredere forståelse av hvordan sosiale, økonomiske, kulturelle og strukturelle faktorer påvirker helse gjennom livsløpet.
Fokus på hele befolkningens helsebehov
Tayyab Choudri i Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHSG) sier undersøkelsen viser tydelig at innvandrerbefolkningen i Oslo har dårligere helse enn resten av befolkningen.
– Vi ser ikke dette kun som et helseproblem, men som et symptom på et system som ikke klarer å møte behovene til en mangfoldig befolkning. Når innvandrere har høyere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, må vi spørre: Hvor er tiltakene som skal forebygge dette? Når språkkunnskaper viser seg å være avgjørende for både egen og barns helse, er det uforståelig at språkopplæring fortsatt er underprioritert, sier han til Utrop.
Choudri viser også til NRKs kartlegging av helseutvalgene, hvor nesten ingen har medlemmer med minoritetsbakgrunn.
– Vi mener dette svekker både tilliten og relevansen i helsetilbudet. Det er ikke nok å kartlegge – vi må handle.
Flere tiltak
IHSG foreslår flere tiltak:
- Gratis og tilgjengelig helsefremmende språkopplæring for alle innvandrere.
- Styrket tannhelsetilbud i utsatte bydeler.
- Oppsøkende psykisk helsehjelp rettet mot ensomme menn.
- Reell representasjon i helseutvalg, med krav om minoritetsbakgrunn.
- Systematisk oppfølging av gravide innvandrerkvinner, med språkopplæring og helseinformasjon.
– Oslo kommune har tatt et viktig første skritt ved å kartlegge helseforskjellene. Nå må staten følge opp med forpliktende tiltak. Det handler om rettferdighet, tillit og verdighet – og om å sikre at helsesystemet faktisk fungerer for alle.
