Latinere og sør-asiatere mest høytlytte på bussen

Tom Bratrud, førsteamanuensis i ved Universitetet i Bergen, sier majoriteten av verden anser det nemlig som normalt å snakke i telefonen og spille av lyder fra mobilen i offentlige rom.

Kulturkrasjen blir dermed stor når folk med andre kulturelle vaner tar med seg disse på offentlig transport.

– Norge er nok et av samfunnene i verden som tydeligst verner om privatlivets fred. Derfor reagerer vi også sterkest når vi opplever at dette ikke respekteres, sier han til Avisa Oslo.

Normalt utenfor Norge

Sør-Europa, Latin-Amerika og Sørøst-Asia trekkes frem som områder hvor en prat i telefonen på bussen er helt naturlig.

– Spanjoler og italienere tenker ikke engang over at det kan oppfattes som uhøflig å gjøre det. For dem er det helt normalt. De gjør det ikke for å plage andre, de er lykkelig uvitende, sier Bratrud.

Lov å be folk legge igjen mobilen?

I Norge er situasjonen ganske annerledes. I sommer kunne NRK rapportere om at Nordlandsbuss ba sine passasjerer legge bort mobilen under turer med regionsbussen.

 

Fredrik Moe, driftsdirektør i Nordlandsbuss, sier skiltene var ment som en vennlig oppfordring.

– Hensikten er å ivareta arbeidsmiljøet til sjåførene og reiseopplevelsen for passasjerene. Det har vært opplevd som svært forstyrrende når noen snakker høyt i telefon, spesielt med høyttalerfunksjonen på.

Ifølge Moe hang busselskapet opp skiltene etter innspill fra kunder og ansatte. Samtidig kunne enkelte oppfatte dette som et forbudsskilt.

– Vi er opptatt av å kommunisere på en måte som bygger opp under god folkeskikk og gjensidig hensyn – ikke gjennom forbud, sier Christian Annely, faggruppeleder for salg og markedsutvikling i Nordland fylkeskommune, til NRK.

Ulike oppfatninger om støynivå

Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, er kjent med fenomenet.

– Folk har nok ganske ulike oppfatninger om hva som er innafor når det kommer til støy på fellesområder, som kollektivtransport og butikker. Det skyldes av hva som oppleves som støy er ulikt. For noen er det helt vanlige lyder, mens andre kan synes det samme lydnivået er skikkelig bråkete, sier hun til Utrop.

– Kan dette være betinget i kulturforskjeller?

– Her spiller både kultur, klasse og alder inn. Det er et privilegium med ro og stillhet, og mange steder i verden er dette helt utenkelig fordi det så mange folk. Da må man ha råd til å reise på “stilleplasser” utenfor byene eller kjøpe billetter på dyrere tog- eller flyklasser der det er mye mindre folk, og dermed mye roligere.

Liker stillevogn

Noor sier hun liker konseptet med egen stillevogn på lengre strekninger med Vy-togene veldig godt.

– Jeg skulle ønske det også var på lokaltog og t-baner. At for eksempel den første eller bakerste vognen kunne vært stillevogn. Da kunne man satt seg der, hvis man er sliten, har vondt i hodet eller bare ønsker ro.

Fått skjenn for å snakke persisk

Sarah Gaulin, samfunnsdebattant og daglig leder i LIM, kjenner seg også igjen i funnene.

– Jeg har fått mye skjenn for å snakke i telefon på offentlig transport. Jeg er flink til å være diskret med hva jeg sier, men jeg er ofte på farten og tar mange telefoner.

Hun tror det er enklere å ringe enn å sende meldinger, for da unngår man misforståelser.

– Vanligvis har eldre sagt ifra når jeg har snakket i telefon. Jeg snakker ikke høyt, men det kan være plagsomt for noen. Jeg får kanskje mer skjenn hvis jeg snakker farsi (persisk) eller tyrkisk enn norsk, fordi folk rundt ikke forstår eller blir urolige. Dette skjer oftere på små steder i Norge enn i Oslo.

Gaulin har familiebakgrunn fra Iran og norsk ektemann, som selv ikke liker å snakke i telefon på offentlig transport.

– Ofte vil jeg bare ringe for å sjekke noe, men han sender alltid melding i stedet. Det kan være kulturelle forskjeller, personlighet eller alder som spiller inn her. Jeg tenker at når man bor i hovedstaden, må man tåle litt støy i offentligheten.