Stortinget stemmer over integreringserklæring: LIN advarer mot sanksjoner

Stortinget behandler i dag forslaget om å endre integreringsloven, slik at dagens integreringskontrakt erstattes av en integreringserklæring.

Forslaget innebærer at deltakere i introduksjonsprogrammet skal signere en integreringserklæring når det utarbeides en integreringsplan. Erklæringen skal angi deltakerens forpliktelser i introduksjonsprogrammet, og gi informasjon om sentrale rettigheter og plikter for personer som bor i Norge.

Regjeringen mener formålet er å tydeliggjøre hva myndighetene forventer av deltakere i introduksjonsprogrammet. Erklæringen skal blant annet handle om arbeid, utdanning, norskopplæring, selvforsørgelse, likestilling, foreldreansvar og retten til å leve fritt og trygt.

Dagens integreringskontrakt er en skriftlig avtale mellom kommunen og deltakeren i introduksjonsprogrammet. Den inneholder både kommunens og deltakerens forpliktelser, men gir ikke i seg selv nye rettigheter eller plikter. Disse følger allerede av integreringsloven.

Flertall vil be regjeringen vurdere sanksjoner

Selve lovendringen handler om å innføre integreringserklæringen. Men i innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen går flertallet lenger.

Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om målgruppen bør utvides, etter modell fra den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæringen.

De tre partiene ber også regjeringen vurdere ulike sanksjoner ved brudd på integreringserklæringen, og hvordan dette eventuelt kan ses i sammenheng med rettigheter knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

I tillegg ber de regjeringen vurdere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove tilfeller.

Flertallet ber regjeringen utrede om sanksjoner bør innføres

Det betyr at Stortinget ikke vedtar konkrete nye sanksjoner nå. Men flertallet ber regjeringen utrede om slike sanksjoner bør innføres senere.

LIN: – Dypt bekymret

LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk er sterkt kritisk til forslaget.

– Forslaget føyer seg inn i et mønster der regjeringen fremmer stadig flere tiltak som bærer preg av manglende kunnskapsgrunnlag, straff og sanksjoner og et individfokus som ikke løser de strukturelle barrierene, sier Rabia Musavi, daglig leder i LIN, til Utrop.

Hun reagerer særlig på at flertallet på Stortinget åpner for å vurdere sanksjoner.

– Jeg er dypt bekymret for at et flertall på Stortinget ønsker å vurdere økonomiske og andre sanksjoner mot flyktninger og deres familier ved manglende oppfyllelse av integreringserklæringen, uten at det er klart hvem og hva som faktisk skal avgjøre slike brudd, sier Musavi.

Musavi mener regjeringen heller burde prioritere tiltak som allerede har bedre kunnskapsgrunnlag.

– Vi vet mye om hva som funker i integreringsarbeidet. Jeg skulle ønske regjeringen prioriterte målrettede og kunnskapsbaserte tiltak innen arbeid, norskopplæring og anti-diskriminering. I stedet velger de overflatiske løsninger som forskyver problemet, sier Musavi.

IMDi er kritisk

Forslaget om integreringserklæring kommer etter at regjeringen har ønsket å tydeliggjøre krav og forventninger til nyankomne flyktninger og innvandrere.

I proposisjonen viser regjeringen blant annet til arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Regjeringen mener tidlig informasjon om rettigheter, plikter og forventninger kan bidra til at nyankomne får bedre kjennskap til norsk lovverk og sentrale verdier som likestilling, selvbestemmelse og barns rettigheter.

Forslaget er også delvis kopiert fra Danmark, som har en oppholds- og selvforsørgelseserklæring. I Danmark kan manglende underskrift få konsekvenser, blant annet for økonomiske ytelser, familiegjenforening og permanent opphold.

IMDi har på oppdrag fra departementet sett på den danske ordningen. IMDi mener tydelig informasjon om rettigheter og plikter kan være nyttig, men peker samtidig på at det mangler kunnskap om effekten og konsekvensene av tiltaket.

Høringsrunden var delt

Høringsrunden viste stor uenighet. Ifølge regjeringens gjennomgang leverte i underkant av 60 høringsinstanser realitetsmerknader. Om lag 25 støttet forslaget eller formålet med det, ofte med forbehold. Om lag 15 støttet ikke innføringen av en integreringserklæring.

Blant dem som var kritiske, var LIN, Antirasistisk Senter, MiRA-Senteret, Utdanningsforbundet og flere kommunale aktører.

Flere av de kritiske høringsinstansene etterlyste et bedre kunnskapsgrunnlag. De pekte også på risikoen for at erklæringen kan bli et symboltiltak, overlappe med eksisterende ordninger og svekke tilliten mellom deltakere og kommuner.

Regjeringen har derfor ikke foreslått egne nye sanksjoner ved brudd på erklæringen. Departementet viser til at integreringsloven allerede regulerer konsekvenser ved fravær og manglende deltakelse i introduksjonsprogrammet, blant annet gjennom trekk eller stans i introduksjonsstønaden. Alvorlige forhold som vold og negativ sosial kontroll omfattes av annet regelverk, blant annet straffeloven og barnevernslovgivningen.

Høyres borgerkontrakt ble nedstemt

Dagens avstemning kommer kort tid etter at Stortinget behandlet Høyres forslag om en borgerkontrakt for nyankomne.

Forslaget ble fremmet i januar av Høyre-representantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen. Høyre ønsket en kontrakt som skulle bygge på gjensidig forpliktelse, og som skulle ha sammenheng med rettigheter knyttet til permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Høyre foreslo også at regjeringen skulle sørge for tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert vurdering av økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove tilfeller.

Forslaget ble nedstemt i Stortinget 5. mai. Likevel er flere av formuleringene fra Høyres forslag nå tatt inn i innstillingen til regjeringens lovforslag, denne gangen med støtte fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Kritikk fra flere kanter

Forslaget møter kritikk fra ulike politiske hold.

Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag ikke går langt nok, fordi erklæringen ikke knyttes til tydelige og reelle sanksjoner.

SV er kritisk fra motsatt side. Partiet mener integrering ikke skapes gjennom underskrifter og formelle erklæringer, men gjennom konkrete tiltak som gir mennesker reelle muligheter til deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv.

LIN deler mye av denne bekymringen.

– Vi vet mye om hva som funker i integreringsarbeidet. Jeg skulle ønske regjeringen prioriterte målrettede og kunnskapsbaserte tiltak innen arbeid, norskopplæring og anti-diskriminering. I stedet velger de overflatiske løsninger som forskyver problemet, sier Musavi.

Kan bli vedtatt med Ap, Høyre og Sp

Etter komiteens innstilling ligger det an til at lovforslaget får flertall med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Dersom Stortinget følger innstillingen, blir dagens integreringskontrakt erstattet av en integreringserklæring. Samtidig vil regjeringen få i oppdrag å komme tilbake med vurderinger av om ordningen bør omfatte flere grupper, og om det skal knyttes sterkere konsekvenser til brudd på integreringsforpliktelser.

Det er disse vurderingene LIN nå advarer mot.

– Jeg er dypt bekymret for at et flertall på Stortinget ønsker å vurdere økonomiske og andre sanksjoner mot flyktninger og deres familier, sier Musavi.