Hjem Nyheter Nytt Ap-politiker etter bistandsbrudd med USA: – Minoritets-Norge er for stille

Ap-politiker etter bistandsbrudd med USA: – Minoritets-Norge er for stille

Karim Tahir, bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Trondheim og medlem av Sentralt samfunnspolitisk utvalg i Norsk Folkehjelp, mener minoritets-Norge har vært for stille etter organisasjonens brudd med USA.
Norsk Folkehjelp sier nei til nær 400 millioner kroner i årlig amerikansk støtte etter nye krav om blant annet likestilling og mangfold. Ap-politiker Karim Tahir mener flere med minoritetsbakgrunn burde engasjere seg.
Norsk Folkehjelp sier nei til nær 400 millioner kroner i årlig amerikansk støtte etter nye krav om blant annet likestilling og mangfold. Ap-politiker Karim Tahir mener flere med minoritetsbakgrunn burde engasjere seg.

Karim Tahir, bystyremedlem for Arbeiderpartiet i Trondheim og medlem av Sentralt samfunnspolitisk utvalg i Norsk Folkehjelp, reagerer på det han mener er manglende engasjement fra det flerkulturelle Norge etter organisasjonens brudd med USA.

– Til tross for alvoret i saken glimrer vi med flerkulturell bakgrunn med vårt fravær i debatten. Det er et paradoks, fordi mange av landene som rammes, er land som mennesker i Norge har familie og tilknytning til, sier Tahir til Utrop.

Norsk Folkehjelp kunngjorde 3. september at organisasjonen vil fase ut samarbeidet med amerikanske myndigheter om mine- og eksplosivrydding.

Bakgrunnen er nye amerikanske vilkår som Norsk Folkehjelp mener innebærer begrensninger på arbeid med blant annet abort, likestilling og mangfold. Ifølge organisasjonen kan kravene også få betydning for arbeid som finansieres av andre givere enn USA.

Les også: Kirkens Nødhjelp sier nei til Trumps bistandsmilliarder

Mister nær 400 millioner kroner

USA har stått for rundt 40 prosent av inntektene til Norsk Folkehjelps mine- og eksplosivrydding.

Hvis de amerikanske midlene faller helt bort, anslår organisasjonen et årlig inntektstap på nær 400 millioner kroner. Rundt 1700 stillinger globalt kan forsvinne. Mellom 40 og 50 av disse stillingene er i Norge.

Generalsekretær Raymond Johansen har sagt at organisasjonen ikke vil akseptere vilkårene.

– Vi forholder oss til norsk lov og norsk politikk og bytter ikke verdier mot penger, uttalte Johansen da beslutningen ble kjent.

Tahir mener beslutningen viser hva det faktisk kan koste å holde fast ved politiske og humanitære prinsipper.

– Det er lett å ha prinsipper når de ikke koster noe. Norsk Folkehjelp kunne ha bøyd av for å beskytte økonomien og arbeidsplassene, men valgte å sette ned foten, sier han til Utrop.

– Rammer mennesker i våre opprinnelsesland

Norsk Folkehjelp er blant verdens største humanitære aktører innen rydding av miner og eksplosiver.

Den amerikanske støtten har finansiert arbeid i blant annet Irak, Laos, Kambodsja, Ukraina, Vietnam, Peru og Palau. Organisasjonen opplyser at rundt 40 prosent av det globale mineryddingsarbeidet nå blir rammet.

Tahir mener dette er en viktig grunn til at mennesker med bakgrunn fra land rammet av krig og miner bør engasjere seg sterkere.

– Ansatte setter sine egne liv i fare for å rydde miner og eksplosiver, slik at barn og familier kan bevege seg trygt. Når arbeidet reduseres, er det sivile i krigsrammede land som betaler prisen, sier han.

Han viser spesielt til Irak, Syria og Libanon som eksempler på land der minefare og eksplosiver har hatt store konsekvenser for sivile.

Tahir mener også at konflikten handler om mer enn selve mineryddingen.

– Arbeid for likestilling og kvinners rettigheter er ikke en importert kulturkrig. For mennesker som lever med krig, vold og diskriminering kan dette være helt grunnleggende rettigheter, sier han.

Vil mobilisere minoritets-Norge

Etter at beslutningen ble kjent, har Norsk Folkehjelp startet en innsamlingskampanje for å kompensere for deler av inntektstapet. Organisasjonen oppgir Vipps-nummer 10145 for bidrag.

Tahir håper flere med minoritetsbakgrunn vil delta.

– Vi kan ikke bare være passive tilskuere. Vi må også vise at vi er en aktiv del av det norske samfunnet og støtte organisasjoner som har stått sammen med mennesker i våre opprinnelsesland i svært vanskelige situasjoner, sier han.

Han mener støtten også har en symbolsk side.

– Dette handler ikke bare om penger. Det handler om å vise solidaritet med en organisasjon som sier at menneskerettigheter, likestilling og mangfold ikke er til salgs.

Norsk Folkehjelp sier selv at organisasjonen forsøkte å få unntak fra de amerikanske vilkårene gjennom flere måneders dialog, men at søknaden om unntak til slutt ble avslått.