Halvparten av innvandrere i Oslo bor dårlig

Rundt halvparten av sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere og fattige i Oslo og Akershus har dårlige boforhold.

Det viser utredninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med Storbymeldingen regjeringen snart legger frem. SSB har analysert bosettings-, flyttings- og pendlingsmønstre, og levekår, økonomisk ulikhet og boforhold i storbyene.

Sosialhjelpsmottakere, ikke-vestlige innvandrere og fattige skiller seg ut med dårlige boforhold i Oslo og Akershus i 2001. Om lag halvparten blant disse tre gruppene har dårlige eller svært dårlige boforhold, vel en av fire bor svært dårlig. Bare en av fem har gode eller svært gode boforhold, sammenlignet med det dobbelte i Oslo- og Akershusbefolkningen for øvrig.

Analyser av hvor folk flytter viser blant annet at flyttebevegelser bidrar til en konsentrasjon av sosialhjelpsklienter i de større byene. Det flytter langt flere sosialhjelpsklienter til senterkommuner i storbyregionene enn fra, og denne nettoinnflyttingen av sosialhjelpsklienter gjelder særlig for Oslo by.

Tidlig på 1990-tallet flyttet de fleste sosialhjelpsklientene til Oslo indre øst, men i siste del av 1990-årene har innflyttingen til bydeler i indre vest og til gamle og nye drabantbyer økt.

Flyttebevegelsene bidrar i tillegg til en betydelig konsentrasjon av ikke-vestlige innvandrere i Oslo. Nettoinnflyttingen av ikke-vestlig fødte til de nye drabantbyene har økt i løpet av perioden 1993-2000, mens utviklingen har gått i motsatt retning i indre øst.