Tre av ti niende klassinger negative til innvandrere

Tre av ti norske gutter i niende klasse mener innvandrere ikke bør få fortsette å snakke sitt eget språk.

I Makt- og demokratiutredningens bidrag om ungdom og makt som ble lagt fram denne uken, presenteres tall om norske ungdommers holdninger, blant annet til innvandrere og kvinners rettigheter.

En av fire gutter er uenig eller svært uenig i at innvandrere som har levd i et land i flere år skal ha stemmerett. Like mange mener innvandrere bør forbys fra å delta i politisk virksomhet. 31 prosent mener innvandrere ikke bør ha anledning til å fortsette å snakke sitt eget språk, mens en av fem er uenig i at innvandrere bør ha de samme rettighetene som alle andre. Et litt lavere tall, 17 prosent, er uenig eller svært uenig i at barna til innvandrere bør ha de samme mulighetene til utdanning som alle andre barn.

Likevel er det viktig å merke seg at norske fjortiser skårer generelt høyt på å ha «gode» holdninger til både kvinner og innvandrere sammenliknet med jevnaldrende i andre land. Fire av fem norske elever mener nemlig at innvandrere bør ha de samme rettighetene som andre.

Sosiolog og lektor ved Universitetet i Oslo Dag Fjeldstad har sammen med samfunnsgeograf Rolf Mikkelsen stått for denne delen av maktutredningen. Han sier det er et faglig stridsspørsmål om guttene som viser negative holdninger er en marginal gruppe, som et hvert ungdomskull vil kunne inneholde.

– Spørsmålet er om det ikke alltid vil finnes ungdom med holdninger dannelsesprosjektet ikke liker, sier Fjeldstad til Klassekampen.