Kjønnsdiskriminering og etnisk diskriminering

0Shares

Rapporten ”Felles håndhevingsapparat for diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet” sendes i disse dager ut på en bred høring. Utredningen ble satt i gang på bakgrunn av at Holgersenutvalget i NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering foreslo å opprette et eget håndhevingsapparat for etnisk diskriminering. Det nye apparatet som ble foreslått i NOU 2002: 12 tilsvarer i hovedsak dagens apparat på likestillingsområdet, med Likestillingsombudet, Klagenemnda for likestilling og Likestillingssenteret.

– Hvis vi følger Holgersenutvalgets forslag, vil vi til sammen få seks organer som arbeider for likestilling og ikke-diskriminering når det gjelder kjønn og etnisitet. En slik organisering vil lett kunne gi små og sårbare enkeltorganer. Et felles apparat vil derimot kunne gi økt faglig tyngde og synlighet, og er dessuten en mer effektiv utnyttelse av ressursene, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Rapporten som nå sendes på høring anbefaler at det etableres et felles håndhevingsapparat mot diskriminering på grunnlag av kjønn og etnisitet, som skal bestå av to organer; et tilsyn/ombud og en klagenemnd. Forslaget innebærer at et nytt tilsyn eller ombud både skal behandle enkeltsaker og ha en pådriverfunksjon. Arbeidsgruppen legger vekt på fordelene ved å kombinere tilsynsfunksjonene med en pådriverrolle. De viser til det viktige samspillet her, ved at enkeltsaksbehandlingen vil gi grunnlag for generalisering og slik utgjøre et viktig grunnlag for pådriverrollen.

Arbeidsgruppen foreslår videre at det etableres en klagenemnd, som skal behandle klager over førsteinstansens avgjørelser. Forslaget innebærer dermed en to-instansordning, i tråd med forvaltningslovens alminnelige system. Det vises til gode erfaringer med Klagenemnda for likestilling, samt at en klageordning vil spare brukerne og staten for ressurskrevende rettssaker for domstolene.

– Jeg tror at et større og mer slagkraftig apparat vil kunne bli en styrke i likestillingsarbeidet, både når det gjelder likestilling mellom kjønnene og etnisk likestilling, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. Hun understreker at en gjennomføring av forslaget vil kreve endringer i likestillingslovens bestemmelser om organiseringen av likestillingsapparatet, men at de rettigheter og plikter som borgerne har etter loven vil forbli uforandret.