Innvandrere kan spille en viktig rolle ved valget

0Shares

Innvandrerbefolkningen er fordoblet siden 1990, og økning gjelder først og fremst ikke-vestlige innvandrere. Mange, til sammen 228 500, vil ha stemmerett ved årets lokalvalg. Av disse er det 111 200 norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 117 300 utenlandske statsborgere med stemmerett. Disse to gruppene utgjør ikke ubetydelige 6,5 prosent av velgermassen. Det er 42 900 flere stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn ved valget i år enn ved valget i 1999.

Fokuset rettes ofte mot de ikke-vestlige innvandrerne. De med bakgrunn fra ikke-vestlige land utgjør til sammen 136 000, 60 prosent av de stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Ved valget i 1999 utgjorde de ikke-vestlige innvandrerne 2,6 prosent av velgerne. Ved årets valg utgjør de 3,9 prosent. Innvandrere med bakgrunn fra vestlige land utgjør nå 2,6 prosent av elektoratet. Av gruppen med innvandrerbakgrunn med stemmerett utgjør de 92 000 og 40 prosent.

Stemmeberettigede svensker utgjør den største enkeltgruppen med 23 200, og dansker den nest største gruppen (21 100). Det er 15 200 pakistanere med stemmerett. Deretter følger vietnamesere, briter, bosniere, jugoslaver, irakere og iranere, alle gruppene med over 8 000 personer.

Innvandrere bor ikke jevnt fordelt over landet. Oslo har flest stemmeberettigede innvandrere – 74 700. En tredjedel av alle stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn bor i Oslo. De utgjør 17,9 prosent av alle med stemmerett. Nord-Trøndelag og Nordland har lavest andel stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn, henholdsvis 2,1 og 2,4 prosent.

(Kilde: SSB)