Høyt antall innvandrere endrer ikke “stedsmyten”

0Shares

Hidle presenterte deler av doktorgradsprosjektet på Institutt for geografis symposium.

Han har studert byens offentlige rom, hvor gågaten Markensgata er en spesielt viktig gate som en sosial møteplass, et sted for handel, restaurantliv, sommer og sol, men også kriminalitet i seine nattetimer.

– I mange sammenhenger fungerer gaten som en prototype på hva byen er, sier Hidle.

– Jeg har sett på hvordan migranter og nytilflyttere forholder seg til det offentlige rommet i Kristiansand. For å ta Markensgata som et eksempel, så ferdes svært mange mennesker i Kristiansand i denne gata. Gata er en viktig del av den sosiale identiteten som kristiansander, og et viktig symbol på hva byen er, eller det vi kan kalle stedsmyten, sier Knut Hidle. Gaten som prototype på Kristiansand erfares raskt etter ankomst byen, og denne lærdommen sitter.

Men i den lokale stedsmyten er Markensgata definert gjennom sosiale praksiser som også ekskluderer.

– Informantene mine forteller at de vanskelig kan dyrke annen kulturell tilhørighet enn norsk i byens offentlige rom. For mange er ikke dette noe problem, mens andre igjen har funnet egne løsninger. Et eksempel er et indisk ektepar som gjerne vil gå ut på indisk restaurant å ta med seg hele familien. I Kristiansand har de få valgmuligheter og det de velger å gjøre er å reise til Oslo for å dyrke det indiske der, for så å returnere til Kristiansand og være norske der.