Tapere stemmer på FrP

0Shares

Professorene Per Arnt Pettersen og Lawrence E. Rose har interessert seg for Høyres og Frps velgerprofiler. Er det de samme velgergruppene som slutter opp om de to partiene? spør de to i siste nummer av Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.

Umiddelbart kan det se merkelig ut at to «høyrepartier» vokser seg store og sterke samtidig. Begge partiene har en markert markeds- og næringsliberal ideologi, begge er opptatt av tiltak som kan styrke det private næringsliv.

Men Høyre og Frp har en ganske ulik resept på hvordan en økonomisk-liberal ideologi skal omsettes i praktisk politikk. Den mest markante forskjellen er at Frp gjerne vil ha mye mer av det samme som Høyre; det være seg skattelettelser, færre lover og regler, nedbygging av offentlig forvaltning eller kutt i overføringene. Mens Høyre mener medisinen virker best i nøye tilmålte doser, mener Frp at den virker best i store doser, påpeker forskerne.

Høyre har vært og er partiet for folk med god utdannelse og inntekt og gjerne med tilknytning til det private næringsliv.

Forskerne hadde forventet at når Frp vokste, spesielt ved valget i 1989 eller på målingene i 2002, så skulle Frp overta deler av Høyres profil. Til forskernes overraskelse skjer nesten det motsatte. Frp styrker ikke sin andel blant de velutdannede selv om partiet overtar gamle Høyre-velgere. Og faktisk er den en negativ sammenheng mellom stigende inntekt og tilbøyeligheten til å stemme Fremskrittspartiet.

Kan det ha sammenheng med at det er lite stuerent å stemme Frp blant akademikere? En vanlig antagelse er at høy utdanning gjør at folk blir mer tolerante og fordomsfrie, og at Frps syn på innvandring og bistand derfor passer dårlig. Velgere med høyere utdannelse sliter nok også med Frps økonomiske politikk.