På trygdetoppen

0Shares

For en svært høy prosentandel førstegenerasjons ikke-vestlige innvandrere havner nemlig på trygd jo lenger de bor i Norge. Det viser en undersøkelse gjort av samfunnsøkonom og doktorgradsstipendiat Tyra Ekhaugen ved Frisch-senteret i Oslo, skriver Aftenposten.

Undersøkelsen omfatter alle de 173.613 voksne som innvandret til Norge i perioden 1956-1996, og det er lagt særlig vekt på dem som kom mellom 1992 og 1996. Konklusjonen er at norsk integreringspolitikk de siste 10-20 årene har vært alt annet enn vellykket.

Etter fem år i Norge mottok nemlig 60 prosent av flyktningene som kom i 1992-96 en eller annen form for trygd. Av ikke-vestlige innvandrere som kommer hovedsakelig på grunn av familiegjenforening mottar 36 prosent trygd. Blant vestlige innvandrere er tallet 18 prosent. Til sammenligning mottar 27 prosent av dem som er født i Norge trygd, men denne gruppen er eldre enn alle grupper innvandrere.

– Det ser ut til at det er barrierer i arbeidsmarkedet som gjør at innvandrere sliter. Dersom deres ressurser utnyttes bedre, kan det godt være at vi kan få i pose og sekk ved at Norge kan motta flere innvandrere av humanitære hensyn og samtidig få redusert forsørgelsesbyrden. Forhåpentlig vil også innføringen av introduksjonsstønad bidra i positiv retning, sier Ekhaugen til Aftenposten.