Barn brukes fortsatt som tolker

Bruken av kvalifiserte tolker øker, men offentlige organer har fortsatt store mangler i rutiner og oppfølging. Nye rapporter fra IMDi viser også at barn fortsatt brukes som språkhjelpere i enkelte situasjoner.

Andelen tolkeoppdrag utført av kvalifiserte tolker har økt over tid. I 2025 anslår Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at 72 prosent av tolkeoppdragene ble utført av kvalifiserte tolker.

Det kommer fram i rapporten Tolkemonitor LOV 2025, som ble publisert 9. juni.

Tolkeloven pålegger offentlige organer å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerhet og forsvarlig tjenesteyting.

– Samlet sett viser rapporten en gradvis positiv utvikling på flere områder, særlig når det gjelder bruk av kvalifiserte tolker og utbredelsen av retningslinjer. Samtidig gjenstår det utfordringer, skriver IMDi i en pressemelding.

Mange mangler fullgode rutiner

Selv om utviklingen går i riktig retning, viser rapporten at mange offentlige organer fortsatt ikke har gode nok rutiner for bruk av tolk.

I 2025 vurderes 17 prosent av de offentlige organene å ha retningslinjer som oppfyller kravene fullt ut. 64 prosent har retningslinjer som oppfyller kravene delvis, mens 19 prosent mangler retningslinjer eller har retningslinjer som ikke oppfyller kravene.

IMDi peker særlig på mangler i veiledning om fjerntolking. Det er bekymringsfullt fordi en stor andel av tolkeoppdragene gjennomføres som fjerntolking.

Barn brukes fortsatt som språkhjelpere

Rapporten viser også at det ikke ble identifisert tilsyn i 2025 som direkte undersøkte forbudet mot bruk av barn som tolk.

Samtidig viser andre undersøkelser at barn fortsatt brukes som språkhjelpere i enkelte situasjoner. IMDi mener dette tyder på at regelen ikke etterleves godt nok.

Bruk av barn som tolk kan få alvorlige konsekvenser, særlig i møter med helsevesen, skole, barnevern eller andre offentlige tjenester der sensitive opplysninger behandles.

Størst behov for ukrainsk, arabisk og russisk

I rapporten Tolkemonitor SPRÅK 2025 anslår IMDi at det ble gjennomført i underkant av 1,44 millioner tolkeoppdrag i 2025. Det er en vekst på 7,5 prosent fra 2024 for talespråk.

Rapporten viser at 99,6 prosent av tolkeoppdragene ble gjennomført på språk hvor det finnes kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregister. Likevel er det fortsatt behov for flere kvalifiserte tolker.

Ved middels kapasitetsutnyttelse beregner IMDi at 81 prosent av oppdragene kunne vært dekket av kvalifiserte tolker. Det er særlig for få tolker i ukrainsk, arabisk og russisk.

Telefontolking mest brukt

Telefontolking er fortsatt den vanligste tolkemetoden. I 2025 sto telefontolking for rundt 76 prosent av alle innrapporterte oppdrag.

IMDi skriver at det ikke er observert noen økning i andelen skjermtolking, selv om det tidligere har vært forventet at skjermtolking kunne erstatte deler av både telefon- og fremmøtetolkingen.

Rapportene peker samlet på en positiv utvikling, men også på et tydelig behov for bedre rutiner, mer systematisk tilsyn og flere kvalifiserte tolker i språk med høy etterspørsel.