Fortsatt fastlåst situasjon i Bolivia

0Shares

Krisen mellom president Evo Morales sosialistiske regjering og landets fire østlige provinser fortsetter. Konflikten startet for alvor i desember etter at landets nasjonalforsamling i hovedstaden La Paz vedtok en ny grunnlov. Bolivias nye forfatning vil gi landets urbefolkning, som er i flertall i forhold til hvite og mestiser, sterkere innflytelse. Blant annet vil et flere titalls indianerspråk godkjennes som offisielle ved siden av spansk og eldgamle rettspraksis blant Bolivias ulike aymara- og qetchuasamfunn likestilles med vanlig boliviansk juss.

Lavlandsprovinsene i Santa Cruz-regionen, som er Bolivias rikeste og har landets gassreserver, har i protest mot den nye grunnloven erklært autonomi. Under den gamle grunnloven nøt Santa Cruz av en ganske privilgert status, med sterk selvstyre fra sentralmyndighetene i La Paz. 

Opposisjonspolitiker og formann i Comite Civico Santa Cruz, Branco Marincovic, mener de nye lovene vil gjøre Santa Cruz til “et sosialkontor” for de fattigere landsdelene i høyplatået i nord og vest. Grunnloven som nå er vedtatt går inn for en enorm økning i regionale overføringer, noe som ikke helt faller i smak hos Marincovic og hans likesinnede.

– Jeg ber president Morales om å ikke våge å endre på ordningen vi har  i dag. Vår autonomi sikrer et samlet Bolivia, sa han til flere titallstusen jublende demonstranter utenfor regionsalorsamlingen i Santa Cruz de la Sierra.

Statssjef Evo Morales er overhodet ikke enig, og kaller Marincovic og hans meningsfeller i Santa Cruz for “spekulanter med egen lommebok og ikke folkets beste i tankene”.

–  Som landets øverste leder kommer jeg aldri til å tillate at noen vil dele opp nasjonen. Jeg vil med folkets mandat forsvare landets enhet mot enhver som skaper splittelse blant oss bolivianere, sier han til nyhetsbyrået ABI (Agencia Boliviana Informacion).

Konstitusjon på kanten av loven?
Jim Shultz, leder i Democracy Center of Cochabamba, forteller at den nye forfatningen ble gjennomdrevet på et kontroversielt grunnlag. Etter planen skal man holde en folkeavstemningen i løpet av 2008 for å få den endelig ratifisert og godkjent.

– Vi må jo huske at parlamentssesjonen hvor det nye grunnlovsutkastet var til sluttdrøfting tok sted på en militær fasilitet og at opposisjonelle parlaments-medlemmer enten boikottet avstemningen eller ble fysisk truet fra å avgi sin stemme. Opptøyer, trusler og polarisering hører dessverre til den politiske virkeligheten her nede. Utkastet er mer enn et utkast, dette handler om skjær og ren politisk kamp på bakgrunn av etnisitet, gass og økonomiske ressurser, mellom rik og fattig, lavlandet og høylandet, etnisk majoritet og hvit minoritet, sier han til Democracy News.

Nå har også Morales blitt utfordret av det juridiske apparatet. I et brev til Bolivias grunnlovsdomstol (Tribunal Constitucional) uttaler flere høyesterettsdommere seg svært kritiske til prosessen som førte til utkastet, spesielt at det ikke støttes av et 2/3 flertall i parlamentet, og at den lovlig valgte opposisjonen ikke ble rådspurt i en ordentlig debatt.

– Grunnlovsutkastet er etter vår mening uholdbar. Vi oppfordrer presidenten straks om å finne et kompromissforslag sammen med opposisjonen for å unngå en større politisk krise. Presidenten er nødt til å starte den konstitusjonelle reformprosessen helt på nytt for å sikre sosial fred og inkludering for alle bolivianere, konkluderer brevet, som er sendt videre til internasjonale pressebyråer verden rundt.