Frykter epidemier

Verden står nå overfor en massiv naturkatastrofe i Burma. Ni Ni Aung (bildet), som selv kommer fra det hardest rammede området, frykter langsiktige konsekvenser for landet.
Anthoni T. Backe
Latest posts by Anthoni T. Backe (see all)

– Journalistene våre melder om at så å si ingen hjelp har nådd frem, sier Aye Chan Naing, som er direktør i Democratic Voice of Burma: Dette fører til at tusenvis av overlevende dør unødig av blant annet dysenteri og diaré. Fra enkelte områder har vi også fått inn meldinger om kolera. Militærjuntaen samarbeider ikke med utenlandske hjelpeorganisasjoner – og har så å si ikke iverksatt noen tiltak for å hjelpe de overlevende. De overlevende ser seg derfor nødt til blant annet å drikke regnvann for å overleve, og lik ligger overalt.

Svekket motstand
– Når det gjelder Burma er det mest prekære å få dekket befolkningens grunnleggende behov, sier informasjonsmedarbeider Kyrre Lind ved Leger Uten Grenser. – Vi ser også at mange mennesker har sårskader og diaré. På sikt er det en reell fare for dødelige koleraepidemier. Det er også økt fare for malaria i og med at det er mye vann i området – og folk flest ikke har tak over hodet. Når det er sagt gjør de overlevendes svekkede immunforsvar dem mer utsatt for alle typer sykdommer.

Uante følger
Ni Ni Aung, som kommer fra Bokalay, det hardeste rammede området i Burma, kan fortelle at kjente sier at de fleste bygninger i området er ødelagte.

– Det er flyktninger overalt – og det er mangel på mat. De fleste overlever på å lage suppe på ris de har fått utdelt. Det går rykter om at annen nødhjelp har kommet til byen, men foreløpig har ingen sett noe til det. Mange innbyggere ønsker å flytte fra katastrofeområdet på grunn av faren for sult og epidemier, sier Ni Ni Aung, men stormen vil få helsemessige og sosiale konsekvenser for hele landet, i og med at deltaet på mange måter er Burmas matfat, sier Aung.

Nest dårligst
Min Min Oo ved Den Norske Burmakomiteen forteller at Burmas helsevesen allerede før katastrofen var rangert som nest dårligst i verden.

– Katastrofen vil gi psykiske lidelser på lang sikt. Hvordan skal dette bearbeides? spør han seg.

Er det andre utfordringer som bør belyses?
– I dag lurer flyktningene på hvor de skal gjøre av seg og søker tilflukt i templene. Folk stoler heller ikke på Røde Kors sin avdeling i Burma fordi mange burmesere som arbeider der fungerer som informanter for militærjuntaen, avslutter Min Min Oo.