Tall fra Statistiska centralbyrån, SCB, viser at kvinner med utenlandsk opprinnelse har en gjennomsnittlig fødselsrate på 2,22 barn per kvinne, mens etnisk svenske kvinner føder 1, 82 barn, skriver den engelskspråklige nettavisen thelocal.se.
Ifølge beregninger fra byrået har antall personer som har utenlandsk bakgrunn økt med hele en million i løpet av de siste 50 årene. Skulle utviklingen holde seg vil 1,7 millioner svensker ha flerkulturell bakgrunn i 2050.
Kvinners fødselsrate i landet generelt sett var i 2007 på 1,88 barn per kvinne. Siden 1980 har prosenten for barn født av kvinner med annen bakgrunn enn etnisk svensk økt fra tolv til 22.
Ifølge byrået vil økningen forklares med at stadig flere kvinner som har utenlandsk eller innvandrerbakgrunn har kommet i fødedyktig alder. Antallet etnisk ikke-svenske kvinner i 20-40 årsalderen var på elleve prosent i 1980. Tilsvarende tall for 2007 ligger på 18 prosent.
Variasjon blant innvandrersvenskene
I kartleggingen kommer det frem at enkelte grupper vil ha større tendens til å få barn like etter ankomst, samt få sin førstefødte i yngre alder enn gjennomsnittlige svenske kvinner. Fødselsraten blant kvinner fra land i Europa utenfor Norden, og økonomisk utviklede land utenfor EU (som f. eks. USA, Chile og Sør-Korea) er på nivå med svenske kvinners fødselsrater anno 1990.
Gruppen med kvinner som har høyest fødselsrate kommer fra land som har lavere økonomisk utvikling, selv om det er store forskjeller fra land til land. Somaliskfødte kvinner i Sverige har høyest fødselsrate, med 3,9 barn per kvinne, ifølge tallene for 2007.
Kvinner som kommer fra nabolandet Etiopia har en rate på 2,2, noe som ligner mer på snittet blant innvandrerbefolkningen ellers.
