Tysk-tyrkisk frustrasjon

0Shares

Samfunnsviter og journalist Aysegül Acevit er en ung tysk-tyrker som reiste tilbake til familiens opprinnelsesland. Erindringene og opplevelsene har hun laget bok av, som hun kaller “Goodbye Almanya” (Almanya er det tyrkiskspråklige navnet på Tyskland).

Hun fortalte om sine erfaringer under høstens Metropolis-konferanse i Bonn. Blant norske inviterte instanser var Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på plass.

Tysk-tyrkerne som reiser til Tyrkia bosetter seg i storbyer, gjerne helst i Istanbul.

– Foreldrene kom til Tyskland fra småbyer eller landsbygda. Få som har vokst opp i Vesten ønsker å bosette seg i utkantstrøk, spesielt siden muligheten for arbeid i storbyer er bedre, skriver IMDIs nettsider.  


Kottbusser tor i Kreuzberg, kjent som Berlins “Lille Istanbul” grunnet det store antallet tyrkiske innvandrere som bor i bydelen (FOTO: Flickr).

Får ikke sjansen

Hovedgrunnen til at mange reiser til foreldrenes hjemland er ifølge Acevit frustrasjonen over å ikke få jobber som man er kvalifisert for i Tyskland. 3 millioner tyrkere bor i landet. Innvandringen fra Tyrkia kom i gang på 60- og 70-tallet, da Tyskland trengte gjestearbeidere.

– For høyt utdannede og ressurssterke unge folk er det klart frustrerende å ikke føle seg anerkjent, sier hun.

Noen tysk-tyrkere får gode jobber og blir igjen i landet. For andre, som forfatteren Acevit, blir ensomheten for mye å hanskes med, selv i et land man har sterkt tilknytning til.

– Savnet etter familien i Tyskland ble for stort, konkluderer hun.