Etterlyser mer kunnskap om seksuell vold mot jenter og kvinner i Afrika

Selv om Kenya har et strafferettslig rammeverk for å forhindre vold, blir ikke dette håndhevet, skriver forsker Cynthia Wangamati i en kronikk på Kilden kjønnsforskning.no.
Foto: Brendan Bannon
Mellom 18 og 20 prosent av alle kvinner i verden blir utsatt for seksuelle overgrep. I Afrika er tallet 34,4. prosent.
0Shares

Dette skriver forsker Cynthia Wangamati i en kronikk til kjønnsforskning.no.

Mangler medisiner og utstyr

Wangamati etterlyser strategier som kan endre normer for kjønnet vold og makt. Forskningen på håndtering og forebygging av seksuell vold er begrenset i afrikanske land sør for Sahara. Undersøkelser viser at voldtektsutsatte mangler oppfølgingstilbud, noe som blant annet skyldes at helsearbeidere har begrenset kunnskap om slik oppfølging. Mangel på medisiner og medisinsk utstyr er andre store utfordringer i tillegg til holdninger som påfører offeret skyld og bidrar til alminneliggjøring, skriver Cynthia Wangamati.

Seksuelt misbruk av barn

Hennes forskning bygger på seksuell vold i Kenya og hvordan lokalsamfunnet oppfatter seksuelt misbruk av barn og oppfølgingen av personer som har overlevd seksuell vold. Hun fant at voldsutsatte manglet tilgang til transport for å komme seg til offentlige kontorer, som politistasjoner og rettssaler. Mindreårige opplevde ofte lang ventetid på sykehus og i møte med domstolene. Ingen av ofrene mottok noen form for kompensasjon til tross for at de har krav på dette ifølge loven.

Voldtatt på cellene

I kronikken heter det videre at jenter som har blitt seksuelt misbrukt av sine foreldrene eller slektninger i svært liten grad har tilgang på assistanse fra krisesentrene. Flere mindreårige måtte derfor sove på kalde gulv i celler på politistasjonen mens de ventet på at barneverntjenesten skulle finne plass til dem på andre rehabiliteringssentre. Medier har rapportert at tenåringsjenter har blitt voldtatt på cellene.

Støtte fra Norges forskningsråd

Samarbeidet mellom politiet, påtalemyndighetene, domstoler og helsesystemet er svakt. Politiet forstod for eksempel ikke de medisinske rapportene. Noen ganger visste ikke helsearbeiderne hva slags bevis politiet trengte. Det er derfor behov for forskning på hvordan institusjonene kan samarbeide bedre i en kontekst der ressursene er knappe, skriver Cynthia Wangamati. Hun forteller videre at hun takket være finansiering fra Norges forskningsråd har hun kunnet bidra med innspill til de politiske retningslinjene for bedre oppfølging av personer som har overlevd seksuell vold. Dette viser verdien av at norske myndigheter og forskningsinstitusjoner fortsetter å bidra med finansiering av forskningsprosjekter om seksuell vold, påpeker Cynthia Wangamati i sin kronikk på Kilden kjønnsforskning.no