Utfordringene i kø for nordiske minoritetsmedier

Foreningernes Hus på Gellerup: åsted for den første situasjonsdebatten for etniske minoritetsmedier i Norden.
Foto: Claudio Castello
Utviklingen i de nordiske landene gjør det viktigere å ha minoritetsmedier med kvalitet.

Tidligere denne måneden var Utrop i Århus på partnerskapsmøte sammen med flere
andre minoritetsmedier fra Sverige, Danmark og Finland.

En av
programpostene var en debatt om nordiske multietniske mediers situasjon
i Foreningernes Hus i bydelen Gellerup, kjent som en av Danmarks mest etnisk blandede og med en til tider svært belastet sosial situasjon.

Handler om organisering
Hovedarrangøren, IndvandrerTV og Århus Global Media vil i år får 45 millioner danske kroner til rådighet for å lage multimediell materiale. Leder for kanalen Rui Montero beskriver likevel situasjonen som en daglig kamp for å bli godtatt på lik linje med danske medier.

– For det første er de etniske mediene i Danmark lite samkjørte. Og samtidig er det også vanskelig å møte aksept blant aktører i annonseverdenen og stormediene.

Jyllandsposten og Dansk Folkeparti har et ansvar
Montero sier også at Jyllandspostens til tider kampanjepregede journalistikk og Dansk Folkepartis sterke innflytelse i hjemlig politikk har gjort at minoriteter, særlig muslimer, har fått et fiendtlig forhold til mediene.

– Når minoriteter føler seg trakkasert så er det viktig å ha noen som står frem. Utviklingen i Danmark de siste årene har gjort at flere innvandrere stenger seg inne i forhold til mediene. Under karikaturstriden for fire år siden var det nesten umulig å få moderate muslimer til å uttale seg fordi det var kun de sterke og salgbare synspunktene som ble presentert.

Viktig å tenke dialog
Har man til hensikt å få både majoritet og minoritet til å kommunisere sammen så må mediene tenke dialog, påpekte sjefsredaktør for den Gøteborgsbaserte nettradiokanalen behnama.se, Farah Rabiey.

– Innvandringsfiendtlige Sverigedemokraterna gjorde et brakvalg nå i høst. Og for oss var det veldig synd at verken sosialdemokratene eller andre antirasistiske partier var villige til å bruke oss eller andre minoritetsmedier for å få flere svensker med innvandrerbakgrunn til å stemme. Her har vi et eksempel på at gode hensikter ikke er nok, og at det er konkret samarbeid og handling som må til.

Journalistisk fokus
Utrop-redkatør og daglig leder Majoran Vivekananthan sier to av hovedutfordringene hjemme i Norge er etnisk segregering og at minoritetsmediene sees på som kampanjevirksomheter.

– I Norge har vi også merket et skifte når det gjelder dekningen av innvandrere og minoriteter fra mainstream-medienes side. Igjen har dette at miljøene vil at vi og andre liknende aktører skal være 100% støttende. Her er det aller viktigste å ha et godt journalistisk produkt, informere om faktiske forhold og bryte tabuer. Nøkkelordet er respekt og journalistisk nøyaktighet. Journalistikk er ikke aktivisme.

Ute i periferien
Av alle land i prosjektsamarbeidet er det Finland som har den mest atypiske situasjonen. Landet har kun 200.000 registrerte flyktninger og arbeids-innvandrere, hvor flesteparten er russere. Av andre ikke-vestlige grupper er somaliere, vietnamesere og kurdere de største gruppene.

– Selv om innvandring og integrering så smått begynner også å bli debattert i Finland, så er dette et ganske perifert temaområde. Bortsett fra vår satsing er det få andre kanaler for informasjon for minoriteter, hvis vi da ser bort fra Finlands russiske minoritet, som har sine egne medier og er best organisert, innrømmer sjef for nett-tv-kanalen Monivisio, Seppo Julin.