Vil desegregere skoler i Bosnia

En skole i byen Mostar som underviser etter det etnisk segregerte systemet, hvor kroatiske og bosnjakiske elever har bare enkelte fag sammen. Enkelte steder kan samme skole ha forskjellig navn, pensum og timeplaner basert på etnisk tilhørighet. Skolesegregeringen i Bosnia er blitt gjenstand for sterk internasjonal kritikk. Mange mener systemet bidrar til å opprettholde sterke skillelinjer mellom de ulike folkegruppene i landet.
Foto: Foto: Skjermdump/youtube.com
Tjue år etter krigen er landet fortsatt delt inn etter etniske skillelinjer, også når det gjelder skolevesenet.

Undervisningssystemet i den unge nasjonen er bygd opp etter en modell der barna deles inn etter hvilket språk de snakker: bosnisk, kroatisk eller serbisk. Systemet har eksistert siden 2002, og i dag er 34 skoler bygd opp etter denne modellen, som kalles ”to skoler under ett tak”, skriver Redd Barna på sin hjemmeside.

For to år siden tok organsisasjonen initiativ til et samarbeid med skolen i den knøttlille byen Vares, og etablerte flere utenomfaglige aktiviteter for barna.

– Vi ville være med på å jobbe mot splittelse og segregering, og skape samlingspunkter for elevene, sier Bjørn Hagen, som har ledet Redd Barnas arbeid i Bosnia Hercegovina siden 2010.

Splittet samfunn

I kjølvannet av krigen godtok serbiske, kroatiske og bosniske lederne å dele landet etter etniske skillelinjer. Bosnia-Hercegovina ble dermed delt i to “entiteter”, en føderasjon for serbere (Republika Srpska) og en annen for bosniere og kroater.

– Systemet er tungt, byråkratisk og kostbart, med sterke ledere, som igjen har interesse av å beholde et fragmentert system, sier Hagen til reddbarna.no.

Fellesfag og atskillelse

Elevene ved skolen i Vares har noen fag sammen, slik som matte og naturfag. Men historie, språk og geografi holdes adskilte, og har ulike skolebøker. Til reddbarna.no sier flere elever som er intervjuet på skolen at bakgrunn.

– Hadde vi kunne bestemt over skolesystemet ville vi vært samlet, men vi snakker ikke om inndelingen i skolen, for det er litt tabu. Vi tror ikke det vil bli noen forandring, sier elevene forsiktig.

Fortsatt håp

Hagen mener det fortsatt finnes håp om endring, til tross for at ungdommene selv ikke ser noen tegn til det.

– I Vares ser vi at utdannede foreldre er uenige med skoledirektøren, som følger politiske retningslinjer. Og barna sier tydelig at de mener dette er feil. Jeg tror at mobilisering av barn, foreldre og andre fornuftige mennesker i fellesskap er veien forover for å skape en kritisk masse mot systemet, og for landets beste, sier Hagen til reddbarna.no.