Myanmars rohingyaer markerer tre år på flukt

Rundt 600.000 rohingyaer bor ennå i Myanmar, men de fleste mangler grunnleggende rettigheter.
Situasjonen for rohingyaene i verdens største flyktningleir i Bangladesh er stadig fastlåst, tre år etter at de ble drevet på flukt fra Myanmar.

Myanmars myndigheter slo voldsomt tilbake da rohingya-opprørere for tre år siden gikk til angrep på politi og militærbaser.

Opprørerne drepte tolv personer, mens 730.000 rohingyaer ble fordrevet fra hjemmene sine i delstaten Rakhine. De endte til slutt opp i Kutupalong i Cox’s Bazar, sørøst i Bangladesh.

Som tilholdssted for rundt 1 million rohingyaer, er dette i dag verdens største flyktningleir.

25. august i fjor hjalp Ullah til med å samle rundt 200.000 demonstranter i Kutupalong.

I år, som følge av koronapandemien, markeres treårsdagen for fordrivelsen uten store ansamlinger og demonstrasjoner. Folk har i stedet samlet seg innendørs til bønn sammen med familiene sine.

Flygeblader og plakater med bilder av Myanmars sivile leder Aung San Suu Kyi og hærsjefen Min Aung Hlaing vitner likevel om minnedagen.

«Aung San Suu Kyi er en terrorist, ikke en fredsprisvinner», står det på en av dem.

Rundt 600.000 rohingyaer bor ennå i Myanmar, men de fleste mangler grunnleggende rettigheter. Ifølge Amnesty International er det i praksis et apartheidsystem.

– Rohingyaene tviler på oppriktigheten til Myanmars myndigheter, sier Bangladesh’ utenriksminister, Masud bin Momen.

– Jeg traff barn som har opplevd grusomheter de aldri vil glemme. Nå har de i tre år bodd med familiene sine i midlertidige plast- og bambusskur som ikke egner seg for barn, sier hun i en pressemelding.

– Redd Barna anerkjenner den norske diplomatiske innsatsen i FN på dette feltet, men mer press er nødvendig. Årene går, og barn blir frarøvet sin barndom, legger hun til.