Hva får oss til å utføre onde handlinger?

Adolf Eichman ble etter rettssaken i Jerusalem i 1961 selve symbolet på "ondskapens banalitet"
Foto:Wikimedia Commons
Australske psykologer utfordrer den gamle sannheten om "ondskapens banalitet". Tror vi mennesker på en autoritet, blir vi aktive medspillere til ondskapen, ikke bare passive brikker som adlyder ordre.
0Shares

 På 1960- og 70-tallet ble det gjort to berømte eksperimenter som skulle forklare hvorfor mennesker utfører onde handlinger. Eksperimentene førte til en folkelig oppfatning om “ondskapens banalitet”, som kort fortalt går ut at folk ofte passivt utfører ordre når de blir bedt om det av en autoritetsperson og unngår å stille kritiske spørsmål til handlinger de vanligvis ville reagert kraftig på.

Yale-professor Stanley Milgrams forsøk viste på begynnelsen av 1960-tallet at forsøkspersoner var villige til å gå langt i å påføre andre mennesker elektriske sjokk dersom en autoritetsperson befalte dem å gjøre det. Stanford-professor Philip Zimabardos såkalte fengselseksperiment viste at når forsøkspersoner ble tildelt roller som fengselsbetjent og innsatt gikk det ikke lenge før fengselsbetjentene kunne henledes til å behandle fangene svært brutalt.

En ny tolkning av ondskapen
Men hvorfor oppfører vi mennesker oss slik? Hva er det som får oss til å mishandle våre medmennesker bare fordi noen “beordrer” oss til det? De australske forskerne S. Alexander Haslam og Stephen. D. Reicher utfordrer nå den gamle oppfatningen om ondskapens banalitet som ble utbredt etter filosofen Hannah Arendts bok om nazi-byråkraten Adolf Eichmann kom ut på begynnelsen av 1960-tallet.

Jeg var ikke en vanlig mottaker av ordre, da hadde jeg vært en undermåler.

– Den rådende oppfatningen innen forskning har vært at folk passivt og uten å tenke følger instruksjonene til autoritetspersoner uansett hvor ondskapsfulle disse måtte være. Nyere empi

Så seg som idealist: Adolf Eichmann.
Foto : Wikimedia Commons
risk forskning utfordrer dette gjennom å anvende teorier om sosial identitet. Denne forskningen tyder på at individers vilje til å følge autoriteter avhenger av deres identifisering med autoriteten det dreier seg om og deres oppfatning av om autoriteten har rett, skriver de to i tidsskriftet PLOS Biology i en nylig utkommet artikkel.

Tror de gjør det rette
Det er med andre ord ikke slik at vi deltar i despotiske og diktatoriske regimers brutale mishandling av annerledestenkende fordi vi så og si slutter å tenke selv, mener de to forskerne.

– Anstendige mennesker deltar ikke passivt i grusomme handlinger, det er heller slik at de – under påvirkning fra en autoritetsperson – tror at de gjør det rette, sier de to ifølge avisen Die Presse.

Dette baserer de blant annet på en gjentakelse av Zimbardos fengselseksperiment i 2002, utført på oppdrag fra BBC. Dette er den eneste gjentakelsen av eksperimentet som har vært gjennomført og når man gjentok Milgrams “elektrisitets-eksperiment” måtte det mildnes betraktelig etter pålegg fra etikkommisjonen. Likevel kom man også da til samme konklusjon: Mennesker er under visse omstendigheter villige til å delta i onde handlinger.

Jeg var idealist
Når det gjelder Adolf Eichmann, som under Holocaust sørget for at togene gikk i rute til utryddelsesleirene der millioner jøder ble myrdet, tyder også historiske kilder på at han ikke bare var en brikke i Hitlers morderiske plan, men en aktiv medspiller som trodde på at det han gjorde var det rette. På 1950-tallet, mens han gjemte seg i Argentina, skrev han ifølge Die Presse: 

– Jeg var ikke en vanlig mottaker av ordre, da hadde jeg vært en undermåler. Jeg var med å tenke, jeg var en idealist.