Dropper skolen for å bidra hjemme

Prosjekt: Kompetanse 16-24 konkluderer med at det er mulig å få mange av ungdommene som dropper ut av skolen tilbake på skolebenken eller i arbeid
Foto: Liv Santos Holm
Enkelte unge føler seg presset hjemmefra til å bidra økonomisk og dropper derfor ut av videregående. Det viser prosjektarbeid i Groruddalen med ungdom som faller ut av skolen.
0Shares

Norge har lenge ligget dårlig an sammenlignet med andre OECD-land når det gjelder hvor mange som fullfører videregående opplæring. Prosjektet “Kompetanse 16-24” varte fra skolestart 2010 og ut 2011 og målet var å sikre at flere ungdommer fra Bydel Grorud og Bydel Stovner fullførte videregående opplæring. Prosjektetmedarbeiderne identifiserte i løpet av perioden 2009-2011 en rekke utfordringer som påvirker ungdoms muligheter for å kunne gjennomføre videregående skole eller holde på en jobb.

– Enkelte av problemstillingene virket ganske ukjente for etater og politikere, som at en del ungdommer har press fra familien om å bidra økonomisk og derfor velger bort skole. Gjennom prosjektet ble det tydelig at flere kunne vært hjulpet hvis Utdanningsetaten, NAV og bydelene hadde hatt tiltak som var tilpasset målgruppen og hadde dekket behovene, som mulighet for å tette kunnskapshull, tilgang på egnet bolig, egnet tilbud innen psykiatri med mer, kan Kleive fortelle.

Omfattende problem
Hun legger til at prosjektet også tydeliggjorde utfordringene rundt det å få iverksatt tiltak raskt nok og å koordinere tiltak i regi av de ulike etatene. Her gjenstår det ennå arbeid for å bli mer effektive.

Bydelene hadde en omfattende drop-out-problematikk, og det er betydelige mørketall når det gjelder unge som er uten skole eller arbeid.

Kjersti Kleiven, Ungdomskontakt i NAV Stovner og prosjektleder, skriver i en e-post til Utrop at det var utdanningsetaten som valgte ut hvilke skoler som skulle være med i prosjektet og at skolene som ble valgt ut hadde mange elever fra bydelene Grorud og Stovner.

– Det ble tydelig at bydelene som var med i prosjektet hadde en omfattende drop-out-problematikk og at det er betydelige mørketall når det gjelder unge som er uten skole eller arbeid. Arbeidet med å identifisere ungdommene og komme tidlig inn med tiltak var vanskelig fordi skolene ikke har klare definisjoner for når ungdommene har droppet ut, og fordi meldinger om elever som ble skrevet ut ikke gikk direkte fra skole til bydel,

Skolebenken eller arbeidslivet?
I løpet av prosjektperioden fikk omkring 50 ungdommer et tilbud om tett og helhetlig oppfølging.
 Målgruppen for prosjektet var ungdommer som var i risiko for eller hadde falt ut av videregående opplæring. Målet var at de skulle fullføre og bestå opplæringskravene for å få vitnemål fra videregående skole. Det alternative målet var å få de ut i lønnet arbeid, gi de nødvendig behandling eller overføre de til andre tilpassede tiltak i NAV.

Prosjektet tydeliggjorde at ungdommene som falt fra ikke er late. Derimot mangler de ofte grunnleggende faglige ferdigheter, i tillegg til å slite med sammensatte utfordringer som fattigdom, rus og psykiske helseproblemer.

Til Utrop sier Kleive at prosjektet systematiserte utfordringene ungdommene strevde med og som direkte eller indirekte bidro til frafall, og forsøkte å finne løsninger på disse.

– Gjennom prosjektet ble utfordringene på individnivå løftet opp på systemnivå, og prosjektet ga anbefalinger til Utdanningsetaten, bydelene og NAV om hva som bør gjøres for å redusere problematikken, forteller Kleive.

Samtidig fant man ut at ung alder, manglende utdanning, manglende arbeidserfaring og personlige utfordringer gjør at ungdom som faller ut av skolen også gjerne havner bakerst i køen av arbeidssøkere og må ha hjelp for å komme ut i arbeidslivet og bli der over tid.

Gode resultater
I sluttrapporten konkluderes det med at til tross for at utfordringene befinner seg på et individnivå, er løsningene i stor grad avhengige av tilbudene på systemnivå, hvor den største utfordringen ligger i skolene.

– Gjennom arbeidet med deltakerne erfarte vi at det er mulig å få mange av ungdommene som har falt ut av skolen tilbake, eller inn i et alternativt skoleløp, men at det tar tid og at det forutsetter at den enkeltes behov blir ivaretatt, sier Kleive.

Prosjektleder Kleive sier til Utrop at prosjektet var vellykket for den enkelte deltaker.

– Rundt halvparten av deltakerne gikk tilbake til skole eller ut i jobb, mens de øvrige fortsatt hadde behov av tiltak da prosjektet ble avsluttet. Målsettingen er at tiltakene på sikt skal få dem tilbake til skolen eller ut i jobb.

Kleive mener det erfaringene fra samarbeidet med skole og Utdanningsetaten har vært spesielt nyttige. NAV kan ikke overta eller løse skolens drop-out problematikk, men bør i samarbeid med skolen ha som målsetting å bistå ungdommene med veiledning og eventuelt tjenester som gjør at de går tilbake til videregående skole eller over i alternative utdanningsløp, oppsummerer hun.

Prosjektet ble avsluttet desember 2011. Erfaringene fra prosjektet blir benyttet i videreutviklingen av arbeidet mot frafall. Prosjekt Ny GIV var igangsatt da «Kompetanse 16-24» ble avsluttet. Det er en satsing fra regjeringen og er ment som en nasjonal dugnad for å bekjempe drop-out problematikken. Målet er å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring til 75 prosent innen 2015.