Mange barn og voksne går i bunad på 17. mai. Bunad er Norges nasjonaldrakt
Foto: Scanstockphoto
– Vi må klare å gjøre det norske samfunnet åpent nok til alle som bor her kan ta del i det fremfor å definere den norske nasjonalidentiteten, hevder ansvarlig redaktør i Minerva og doktorgradstipendiat i økonomi på ESOP ved Universetet i Oslo, Nils August Andresen.

Hvor norske kan egentlig innvandrere bli uten å forvirre enten sin egen identitet eller den norske?, er hovedspørsmålet Andresen stiller seg i sin lederkommentar Hvor norsk kan man bli, publisert i Minervas nettutgave.

I kommentaren viser han først til Frp-politikeren Christian Tybring Gjeddes råd til innvandrerforeldre om barneoppdragelse.

– Han inkluderer alt fra å snakke norsk hjemme, via å lese norske folkeeventyr, delta i musikkorps og idrettslag, til ikke å la barna gå på koranskole, ikke reise til foreldrenes hjemland i feriene, ikke å hente ektefeller i utlandet og til å frigjøre sine døtre. Rådene er en blanding av selvsagte ting man gjerne kan håpe alle foreldre gjør, og mer spesifikt kulturelle uttrykk, skriver Andresen.

Ny identitetsdebatt

Han snakker også om at forfatteren Aslak Toje har startet en ny debatt om hva ordet ”norsk” betyr.

– Toje mener europeiske intellektuelle vil bort fra en tradisjonell forståelse av nasjonal identitet, som et sett av symboler, felles språk og mentalitet, og distinkte geografiske trekk, til et fellesskap som skal bygges på oppslutning om felles verdier og oppfatninger.

Andresen påpeker samtidig mangler i analysen hos Toje og meningsfeller.

– ”Norsk” er en betegnelse på en nasjonal identitet; men det er også en betegnelse på en etnisk identitet. Her er det grenser for hvor ”etnonorsk” den nasjonale identiteten kan bli og fortsatt være åpen for innvandrere; samtidig er det grenser for hvor åpen den nasjonale identiteten kan bli og samtidig være en etnisk identitet.

Ingen konkret identitetssvar

Til syvende og sist står vi ikke med noe svar på hva en norsk nasjonal identitet er.

– Som alle identiteter er det et bevegelig mål, med uklar fortid og ukjent fremtid, og derfor vil den norske nasjonale identiteten for en tid forbli foreløbig, uavklart og foranderlig. Ved å ikke ser de fremmede elementene i som en trussel mot en norsk etnisk identitet kan både innvandrere bli og etniske nordmenn forbli helt norske.

Klikk her for å lese hele artikkelen