Foto: Flickr/Allan Leonard
På et torg i Beograd er et knippe russere samlet for å demonstrere mot Vladimir Putin. Over 200.000 har forlatt Russland til fordel for Serbia det siste året.
Demonstrantene i den serbiske hovedstaden fordømmer krigen hjemlandets president startet i februar i fjor. I hendene holder de bilder av politiske fanger i Russland.
På den andre siden av plassen reklamerer en plakat for RT, den statlige russiske TV-kanalen som har startet en nyhetsportal i Serbia, men er forbudt i det meste av Europa for øvrig. Du kan også få kjøpt T-skjorter og kaffekrus prydet av Putin i bar overkropp. Det samme bildet er også malt på vegger i byen.
Til sammen reflekterer disse inntrykkene det kompliserte og skjøre forholdet mellom Serbia og Russland.
Russiske brødre og europeiske ambisjoner
Det slaviske landet er Russlands nærmeste allierte i Europa – med mulig unntak for Belarus. Russiske påvirkningskampanjer har understreket de kulturelle. religiøse og historiske båndene.
Russland støtter Serbias krav på Kosovo, som erklærte seg uavhengig i 2008 med støtte fra Vesten. Serbia har på sin side nektet å slutte seg til sanksjonene mot Russland i kjølvannet av invasjonen i Ukraina.
Samtidig har Serbia ambisjoner om å melde seg inn i EU. President Aleksandar Vucic har fordømt invasjonen i februar i fjor, og rundt 200.000 russere har altså strømmet til landet på Balkan det siste året. Mange av dem ønsker seg bort fra Kremls undertrykking og søker et friere liv hos det serbiske broderfolket, det eneste landet i Europa de lett kan reise til.
– Her i Beograd blir vi ikke møtt med mistro, og det betyr mye, sier Anastasia Demidova, som kom fra Moskva for tre måneder siden.
– Jeg har snakket med mange serbere og andre utlendinger som spør hva jeg gjør her. Da sier jeg at vi er imot Putin og for et demokratisk Russland. Og vi er selvfølgelig imot krigen i Ukraina, forteller hun til nyhetsbyrået Associated Press.
– Krig er ikke løsningen
Andre forteller at de har flyktet for å unngå å bli mobilisert og sendt til fronten, mens atter andre sier sanksjonene har kostet dem jobben eller ført til at bedriften deres ikke lenger klarer seg.
I en by med to millioner innbyggere kan man derfor høre russisk på hvert gatehjørne. Det dukker stadig opp russiskeide restauranter og barer. Også andre russiske bedrifter blomstrer, særlig i IT-sektoren. Den store tilstrømmingen har også drevet opp boligprisene.
Den 33 år gamle nettutvikleren Artjom fra St. Petersburg sier han flyktet sammen med kona og to kjæledyr kort tid etter krigsutbruddet. Han sier han har hjulpet ukrainske flyktninger i Serbia via nettkampanjer og ved å dele informasjon om å starte et nytt liv.
– Å forlate Russland var en slags protest fordi vi slett ikke støtter krigen. For meg er ikke krig løsningen på noen konflikt, sier 33-åringen, som av hensyn til sikkerheten ber om at
etternavnet hans ikke blir brukt.
Flyktet fra revolusjonen for 100 år siden
Noen av dem som bor i den serbiske hovedstaden, sier dagens situasjon minner om det som skjedde etter den russiske revolusjonen. Da flyktet også mange russere fra hjemlandet, og mange av dem som ble i Serbia, satte sitt preg på kunsten og kulturen.
Dagens russere skiller seg likevel ut, sier historiker Aleksej Timofejev. De beholder tilknytningen til hjemlandet, også de økonomiske båndene. I motsetning til forgjengerne kan de ikke fortsette vestover fordi sanksjoner og visumkrav gjør det vanskelig å komme seg til mer velstående land i Europa.
– De valgte ikke å komme hit. De kom hit fordi dette er det eneste stedet de slipper inn, sier Timofejev.
Nykommerne sier at de også i eksil kan merke påvirkningen fra Moskva, ikke minst serbernes støtte til Putin, vie mediekanaler som RT. Den russiske aktivisten Petar Nikitin kaller det en samordnet propagandainnsats.
Han kom til Serbia først på begynnelsen av 2000-tallet.
– Den gangen var beundringen for den russiske regjeringen et mer marginalt fenomen, og jeg har sett det vokse eksponentielt. Russere som nylig har kommet hit og ikke visste så mye om Serbia fra før, har fortalt meg at de fikk fullstendig sjokk av å se denne idoliseringen, særlig av Putin, og at dette bildet av Russland ikke har rot i virkeligheten, sier Nikitin.
Russiskvennlig, men kritisk til krigen
Fra Moskva har man utnyttet serbernes sinne mot Vesten etter oppløsningen av Jugoslavia på slutten av 1990-tallet og Kosovos løsrivelse. Konflikten kulminerte i Natos bombing av Serbia for å presse dem ut av provinsen der de hadde slått ned på separatistene med hard hånd.
Serbias avvisning av Kosovos uavhengighet støttes av Russland og er en av grunnene til at forholdet til den slaviske storebroren i øst fortsatt er godt.
Vestlige tjenestemenn har lagt press på Vucic for å få ham til ta klarere avstand fra Russland. De frykter at Russland kan bruke Serbia til å skape uro på Balkan og trekke oppmerksomheten vekk fra krigen i Ukraina. Samtidig er altså populisten Vucic kritisk til Russlands invasjon i Ukraina, men viser det med en særegen serbisk vri.
– Vi støtter Ukrainas territorielle integritet, på samme måte som vi støtter opp om Serbias territorielle integritet. Er Krim en del av Russland eller Ukraina, blir vi spurt. Det er en del av
Ukraina. Donbas er en del av Ukraina, sa Vucic på Verdens økonomiske forum i Davos nylig.
– Vi vil holde oss til den linjen og være mer lojale mot den territorielle integriteten til et FN-medlem enn mange andre land, som har endret holdning til Serbias integritet, fortsatte han, et klart stikk til USA og andre land som støtter Kosovos uavhengighet.
(©NTB)
