Falske nyheter i sosiale medier førte til opptøyene i Dublin

Irland tiltrakk seg i årene 2000-2008 en høy nettoinnvandring. Kombinasjonen lav rente og høy arbeidsinnvandring har ført til at landet ble hardt rammet av finanskrisen.
Foto: flickr.com
Ytre høyre-miljøer blir beskyldt for å ha oppildnet til hat mot innvandrere i Irland de siste årene. Opptøyene i Dublin kom derfor ikke overraskende på mange.

Irland har historisk sett vært et land som forbindes med utvandring, men de siste årene har antallet asylsøkere, flyktninger og innvandrere til landet økt betraktelig.

Landets vedvarende mangel på rimelige boliger, en levekostnadskrise og sosiale mediers rolle i å spre desinformasjon har alle blitt ansett for å bidra til at ytre høyre-drevet fiendtlighet mot Irlands nye borgere brer om seg.

Situasjonen har lenge ulmet under overflaten, men i forrige uke brøt det ut voldelige opptøyer. En folkemengde på anslagsvis 500 personer herjet sentrum av Dublin etter at tre barn ble innlagt på sykehus etter et knivangrep utenfor en skole.

Ingen overraskelse

Myndighetene sier at ubekreftede meldinger som sirkulerte i sosiale medier om at en «ulovlig innvandrer» sto bak knivangrepet, var det som utløste uroen.

Opptøyene varte i flere timer. Elleve politibiler, en trikk og flere busser ble påtent, butikkvinduer knust og politiet ble angrepet i det som blir ansett for å være den verste volden i Dublin på flere tiår. 400 politifolk ble satt inn for å håndtere folkemengden, og over 30 personer ble pågrepet.

Men for flere som har kjent til de økte spenningene, kom ikke volden som noen overraskelse.

– Jeg kunne se det komme for to år siden, så jeg er ikke sjokkert, sier Fergal McSkane, en sosialarbeider fra et landlig fylke like utenfor Dublin.

40-åringen jobbet tidligere med flyktninger og sa at desinformasjonen om hvilke statlige fordeler de mottar, er utbredt.

– Det hele blir drevet fram av sosiale medier, legger han til, og etterlyser mer dialog og åpenhet fra Irlands politiske ledelse, spesielt knyttet til innvandring.

– Stå sammen

Irlands statsminister Leo Varadkar uttalte i kjølvannet av opptøyene at de har brakt skam over Irland, og at volden ikke representerer befolkningen.

– Det er på tide at vi står sammen og minner de som hevder å snakke på vegne av oss, om hva landet vårt faktisk står for, sa han fredag.

– Som land må vi vinne tilbake Irland. Vi må ta det tilbake fra de feige som gjemmer seg bak masker og som prøver å skremme oss med volden sin.

Imidlertid vedgikk den irske statsministeren i juni, i lys av den økte innvandringen til landet, at Irland hadde stått i en flyktningkrise som landet aldri før hadde opplevd eller forestilt seg.

Økt innvandring

Nesten 100.000 ukrainere har søkt asyl i Irland siden starten på fjoråret i tråd med en midlertidig ordning for flyktninger, sammen med rekordmange 13.651 asylsøknader fra andre steder i 2022.

Den årlige nettoinnvandringen fram til april var på 77.600. Tallet er nesten tre ganger så høyt som i 2021, ifølge tall fra myndighetene.

I et land med litt over fem millioner innbyggere er det en stor økning.

Hvordan flyktningene og asylsøkerne skal tas hånd om er blitt et omstridt tema. Ytre høyre-aktivister har brukt demonstrasjoner og sosiale medier for å spre sitt budskap om at «Irland er fullt».

Etter at de statlige innkvarteringene ble overfylt, havnet en midlertidig teltleir opprettet av flere titalls asylsøkere i Dublin i søkelyset for demonstrasjoner tidligere i år. En mindre leir i nærheten ble angrepet og telt ble satt fyr på.

Det har også vært protester og demonstrasjoner i mer landlige områder, ofte nær steder der det blir planlagt å bosette asylsøkere.

– Oppskrift på hat

Anne Holohan, førsteamanuensis i sosiologi ved Trinity-universitetet i Dublin, mener at demonstrasjonene ikke representerer en motstand mot innvandring på den irske grasrota.

– Det store flertallet av mennesker i Irland ønsker innvandrere velkommen. De ser fordelene de gir den irske økonomien og samfunnet, sier hun.

– Men det som har dukket opp de siste to til tre årene er en ytre høyre-bevegelse som bruker sosiale medier til å spre desinformasjon og frykt om innvandrere, spesielt asylsøkere, og aktivt fyrer opp under spenningene, fortsetter hun.

Hun kaller enkelte plattformer på internett for det ytre høyres hemmelige våpen, og en «oppskrift på å generere hat og frykt som er usynlig og ikke stilles til ansvar».

Økende innflytelse

Irlands institutt for strategisk dialog publiserte ny forskning forrige uke som beskriver en økende innflytelse fra ytre høyre i Irland, både på internett og ellers, som inkluderer usannheter og hat rettet mot innvandrermiljøer.

Instituttets senioranalytiker Aoife Gallagher mener de fiendtlige holdningene mot innvandrere har eksplodert de siste årene, spesielt i 2023.

– Ytre høyre har tatt tak i enhver kriminell hendelse blant innvandrere for å mobilisere folk, og så snart nyheten kom om den grusomme knivstikkingen, så organiserte de seg rundt det, forklarer hun.

Gallagher kaller opptøyene for en fortelling full av feil fra politiets side, da de ikke har klart å ta trusselen fra ytre høyre på alvor. Hun kritiserer også regjeringen for ikke å ha håndtert boligkrisen Irland står overfor.

– Det har bidratt til å skape det perfekte miljøet for en «oss mot dem»-følelse rettet mot innvandrere, sier hun.