Kan ikke leve av dansk starthjelp

0Shares

Den omstridte starthjelpen er et viktig element i regjeringens utlendingspolitikk som har det uttalte formålet å begrense tilstrømmingen av flyktninger og innvandrere til Danmark og samtidig integrere dem som er i landet, bedre.

I dag lever i overkant av 3.000 mennesker på starthjelp i Danmark. De aller fleste er flyktninger som er kommet til landet etter 1. juli 2002, da starthjelpen ble innført.

Det er vanskelig å få endene til å møtes – og ikke minst å integrere seg i det danske samfunnet – når man er på starthjelp. Derfor trosser kommunene regjeringens påbud og trår til med ekstra hjelp, men ut fra vidt forskjellige satser.

– Vi tør jo etter hvert ikke lenger gi to viskelær til en flyktning, så får vi kritikk. Det risikerer å gå ut over dem som for eksempel skal ha hjelp til traumebehandling, sier Vagn Ry Nielsen til Information. Han er ordfører i Horsens og formann for sosialutvalget i Kommunernes Landsforening.

130 av Danmarks ordførere tar avstand fra starthjelpen, på bakgrunn av erfaringene fra det første halvannet år. Horsens-ordfører Vagn Ry Nielsen konkluderer slik:

– Når en palestiner fra ørkenen møter opp i sandaler og med fem barn på slep midt i desember, så skal han selvfølgelig ha hjelp. Vi betaler også en måneds husleie for å hjelpe folk i gang. Hvis ikke det er rimelig, så vet jeg ikke hva som er rimelig, sier han.