Om rasisme-begrepet og Ullevål-sykehus

0Shares

Ullevål sykehus benekter rasismeanklager og sier at de:

” … (ikke) finner spor, tegn eller sjargong som tyder på at dette var rasistiske handlinger”. (Dagsavisen 9/8-07).

Hvorvidt en handling er rasistisk eller ikke er avhengig av en rekke forhold. Det kan synes som om Ullevål sykehus setter opp en svært streng definisjon av rasisme, ved å sette opp en del kjennetegn for hva rasisme er. Når man så ikke finner disse kjennetegnene igjen i selve handlingen så frikjenner man handlingen for rasisme. Det hadde vært interessant om Ullevål sykehus hadde gitt oss innsikt i hvordan de definerer rasisme. Hvilke ”spor, tegn og sjargong” er det de leter etter?

Jeg har gjennom mitt arbeid i Norsk Folkehjelp jobbet med kurs og opplæring i flerkulturell forståelse og antirasistisk arbeid i over 10 år, blant annet i forhold til grupper av ansatte ved Ullevål sykehus. Det er svært sjelden jeg støter på mennesker som sier at de er rasistiske eller at de ønsker å begå en rasistisk handling. Å erkjenne at en handling kan være rasistisk selv om den ikke var tenkt eller planlagt å være rasistisk, sitter langt inne hos de fleste av oss. ”Det var ikke ment rasistisk” – er en uttalelse vi ofte møter. Og dette kan naturligvis være helt riktig. Men selv om en handling ikke var ment å fungere rasistisk så kan konsekvensene av handlingen like fullt være det.
I Ali-saken fra Sofienbergparken er det viktigste ikke nødvendigvis hva ambulansepersonell og politi tenkte. Det er viktigere å se på hva slags effekter og konsekvenser handlingen hadde, først og fremst for Ali som pasient, dernest for hans nærmeste pårørende og venner og endelig for publikum som sto rundt og så på. Er det virkelig tilfeldig at Ali er en ung mann med afrikansk bakgrunn? Oppfører ambulansepersonell og politi seg annerledes mot etniske minoriteter enn mot majoriteten?

Når direktør Østergaard fra Ullevål ikke finner ”spor, tegn eller sjargong” som tyder på at dette var en rasistisk handling så kan det skyldes at han leter feil sted. Det er nemlig ikke tilstrekkelig å bare se på selve handlingen. I FNs definisjon av rasisme vektlegges både formål (hensikt) og virkning (konsekvens) av selve handlingen.
I Norge er det en bred fornektelse av at rasisme og diskriminering finner sted. Denne benektelsen finner vi også igjen innenfor andre diskrimineringsområder som diskriminering i forhold til kjønn, seksuell legning, funksjonshemming og alder. Det kan virke som om en del mener at for at en handling skal kunne forstås som rasistisk så må utøveren bevisst tenke at dette gjør jeg bare mot deg fordi du har svart hudfarge. Dette er en så snever definisjon av rasisme at så å si ingen handlinger faller innenfor definisjonen. En rasistisk handling opphører ikke å være rasistisk ved finurlige definisjoner. Spørsmålet om rasisme er ikke først og fremst et semantisk problem. Ullevål sykehus bør spørre seg: Hva var det ved våre handlinger som gjorde at pårørende og vitner oppfattet dette som rasistisk?