Rettsikkerhet for asylsøkere

Anne-Kristine Løes skriver i en replikk i Nationen den 15. mars at jeg skjønnsmaler dagens praksis når det gjelder behandlingen av asylsaker. Løes mener at innføringen av 48-timersprosedyren har svekket rettsikkerheten for asylsøkere. Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til Løes’ innlegg. Som jeg har fremholdt tidligere mener jeg at 48-timersprosedyren ikke er en trussel […]


Anne-Kristine Løes skriver i en replikk i Nationen den 15. mars at jeg skjønnsmaler dagens praksis når det gjelder behandlingen av asylsaker. Løes mener at innføringen av 48-timersprosedyren har svekket rettsikkerheten for asylsøkere. Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til Løes’ innlegg.

Som jeg har fremholdt tidligere mener jeg at 48-timersprosedyren ikke er en trussel for asylsøkernes rettssikkerhet. Prosedyren omfatter kun søkere som kommer fra land som er trygge, herunder alle nåværende og nye medlemsland til EU. Det foretas en individuell vurdering av alle sakene, og ved tvil overføres saken til den vanlige prosedyre. Løes misforstår for øvrig hva utvidelsen av prosedyren vil innebære. Det ikke ønskelig å behandle alle asylsaker innen 48 timer, men å raskt finne frem til de saker som bør få en hurtigere behandling.

Løes mener at asylsøkere ikke mottar ”nødvendig advokatbistand”, og hevder at de kun gis 3 timer bistand. Dette er ikke korrekt. Alle asylsøkere mottar i dag 3 timer advokatbistand i første instans. I tillegg mottar asylsøkerne ytterligere 3 timer advokatbistand dersom de får et avslag som de ønsker å klage på. Behandles saken i nemndmøte får søkeren i tillegg alle advokatutgifter knyttet til dette dekket. Alle asylsøkere mottar i tillegg informasjon om rettigheter og den prosedyre de skal igjennom fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS).

Løes har foreslått at alle asylsøkere må få asyl i Norge dersom de har vært i Norge mer enn 15 måneder. Til dette ønsker jeg å opplyse at det allerede følger av dagens regleverket at personer som ikke har fått sin asylsøknad behandlet innen 15 måneder gis oppholdstillatelse. Det er imidlertid en forutsetning at søkerne har dokumentert sin identitet.

Løes hevder for øvrig at ”UDI betrakter asylsøkere som kriminelle snyltere som prøver å få et sugerør ned i statskassen”. Dette er et utsagn jeg selvfølgelig tar sterkt avstand fra. Både Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda er forpliktet til å opplyse asylsakene så godt som mulig, og jeg har full tillit til at behandlingen av sakene skjer på et korrekt grunnlag. Å indikere at regjeringen ved å innføre tiltak som skal redusere misbruk av asylinstituttet, ikke ønsker å gi beskyttelse til de som trenger det, er for øvrig både en alvorlig beskyldning og en fullstendig feilslutning. Regjeringen har som mål er å gi beskyttelse til alle asylsøkere som risikerer forfølgelse i hjemlandet, og i den forbindelse ønsker jeg å opplyse at det i dag er prosentvis flere som får innvilget asyl i Norge enn for noen år tilbake.