Dans med budskap

0Shares
Latest posts by Tekst og foto: Birgitte Nitter (see all)

Narthaki Nataraj opptrer mye i hjemlandet, både i byer og i avsidesliggende landsbyer, og hun har fått mange gode omtaler i indiske medier. Folk ser ut til å sette stor pris på hennes dans i India, til tross for at folk som er født med samme utgangspunkt som henne møter mange fordommer, og ofte må ty til prostitusjon for å overleve. Narthaki Nataraj er spesialist på Bharatanatyam, som opprinnelig er en tempeldans fra Tanjore i det sørlige Tamil Nadu, – Indias sydligste provins. Hvorfor legger så en danser av et slikt kaliber veien til Norge, og opptrer i en liten, men fullsatt sal på Grønland? Svaret er at Oslo musikk- og kulturskole er første sted i verden som, i regi av det offentlige tilbyr undervisning i Bharatanatyam, noe Narthaki Nataraj anser som så positivt at hun vil komme igjen til neste år også. Hun er nemlig opptatt av å formidle den tradisjonsrike dansen videre, så nær som mulig opp til dens autentiske form.

Bharatanatyam
Det finnes forskjellige kategorier av indisk dans, som stammer fra ulike deler av India, men alle er basert på det samme utgangspunktet. I indisk mytologi fortelles det at gudene betrodde dansens hemmelighet til den vise mannen Bharatha. Gudene fortalte ham om dansens opprinnelse og bevegelser, og Bharatha skrev det ned i sin hellige bok, “Bharathas Natya Sastra” som betyr vitenskapen om dans. Boken beskriver i detalj hvordan dansene skal utføres. Unge kvinner, såkalte Devadasier, danset i templene, og utrykte gjennom dansen sin hengivenhet til Gud. Devadasiene danset nakne, men i utgangspunktet var det ikke noe erotisk aspekt over dansen, som utelukkende var forbeholdt tilbedelse av Gud. Da muslimske moguler kom til India ønsket mogulene selv å bli tilbedt, fremfor at hinduismens guder ble det. På denne måten endret dansen innhold og retning og dreide over i prostitusjon. Dette førte til at dansen fikk ett slett omdømme, og senere forsvant den gradvis ut av India, hvor det ble vanskelig å få opplæring i den opprinnelige formen. I dag har de tradisjonelle indiske dansene fått en renessanse. Allikevel praktiseres de ofte overflatisk og langt fra sin opprinnelse, noe som kan skyldes at det er uhyre krevende, både tidsmessig, fysisk og mentalt å spesialisere seg på dem.


Guden Shiva – “Lord of dance”
I hinduismen knyttes spesielt guden Shiva til dans. Shiva er en Gud med motstridende egenskaper. Han er både skaperen, opprettholderen og ødeleggeren av universet, noe som i indisk mytologi svarer til en verdenssyklus, som symbolsk kan uttrykkes gjennom dans. Dans er bevegelse, og universet består av bevegelse; Shiva skapte bevegelseskunsten, og hans dans kan forstås som identisk med alle bevegelsessykluser i universet. Han er mild, men kan også utvise ett destruktivt raseri, som symboliserer universets voldsomme krefter. Shiva setter verden i gang med dans, og han tilintetgjør verden etter hver kosmiske periode, når han blir rasende på menneskets grådighet. Den dansende guden Shiva heter Nataraja – dansens herre – og deler altså navn med danserinnen som opptrer ved Tøyens musikk og kulturhus.
Narthaki Nataraj formidler ikke først og fremst hengivenhet til gudene gjennom sin dans. Hun forteller historier om ulike forhold i menneskets verden, og har ofte fokus på kvinners rettigheter og frigjøring i sin koreografi. Hele kroppen er aktiv i dansen, også hender og fingre taler sitt eget symbolspråk. Gjennom hele forestillingen utfører hun et intenst fotarbeid, ansiktsuttrykkene er skiftende og markerte, og de formidler alt fra den største glede til dypeste fortvilelse, hovmod eller triumf. Dansen er som et skuespill for dem som er innforstått med tegnspråket og mimikken. Den akkompagneres av musikk og trommer, eller en stemme som gir danseren instruksjoner på ett bestemt dansespråk, som omtaler forskjellige kroppsbevegelser.

Narthaki Natarajs historie
Danserinnen stråler fra scenen i sine vakre klær og smykker, og kan betraktes som ett godt forbilde for ett hvert menneske som prøver å følge sin egen vei, og spesielt for dem som er født i samme situasjon som henne selv. Narthaki Nataraj har danset helt fra hun var liten, men i det skjulte, for det var ikke vel ansett i familien at den lille gutten øvde seg på å danse. Likefullt var hun ett stort talent, og oppnådde å bli elev hos en høyt respektert indisk danselærer ved navn Kittappa Pillai. Han underviste i den tradisjonelle og autentiske versjonen av Bharatanatyam, og lærte henne alt han kunne. Det kan fortone seg som en solskinnshistorie, men det ligger uten tvil mye frustrasjon, svette og arbeid bak. Som Narthaki Nataraj selv sier, har hun tilbrakt mang en stund gråtende, på et ensomt sted, og grublet over hvorfor hun var født slik fra naturens side, men det som var fremst i tankene hennes var hele tiden ønsket om å overkomme hindringene. Til tross for sitt vanskelige utgangspunkt, der hån og spydigheter var en del av hverdagen, sier danserinnen i et intervju at: “In no way have I spoilt my life by living life on my terms”.
Narthaki har i dag sin egen danseskole i India, der hun underviser både dem som har penger, og dem som ikke har det, samt de som er født i samme situasjon som henne selv. Hun vil gjerne lære fra seg alt guru Kittappa Pillai lærte henne, men hun er opptatt av å formidle det til elever som er genuint interessert i å videreformidle og bevare den autentiske tradisjonen.

Narthaki Nataraj utrykker dyp takknemlighet overfor sin nære følgesvenn Shakti, som hun har kjent siden hun var fem år gammel. Shakti er født med samme vanskelige utgangspunkt som Nataraj, og de deler interessen for dans.

Danselæreren Kittappa Pillai ser også ut til å ha betydd mye for Narthaki på ett personlig plan, i den forstand at han oppmuntret henne til å tro på seg selv og sine muligheter. Narthaki Nataraj sier at hun danser for å vise verden at alle mennesker har rett til å bli respektert for sine meninger og sine følelser, og bli respektert for å være den de er, hele livet igjennom. Gjennom dansen vil hun først og fremst kommunisere medmenneskelighet og kjærlighet (humanity), sier hun.

Narthaki Nataraj, som er brennende opptatt av å videreføre den omkring 3000 år gamle tradisjonen Bharatanatyam, er en personlighet utenom det vanlige, som har noe å formidle – både på et menneskelig og på et kunstnerisk plan.

Kilder:
Classical Dances and Costumes of India, 1983. Kay Ambrose revised by Ram Gopal. Adam & Charles Black. London.
http://www.hinduonnet.com/thehindu/mp/2003/05/12/stories/2003051200630100.htm  
http://www.hinduonnet.com/thehindu/fr/2002/10/25/stories/2002102501270500.htm  
http://narthaki.com/info/intervw/intrvw38.html