I hele befolkningen gikk andelen sysselsatte ned fra 70,1 til 69,4 prosent.
Nedgangen i sysselsettingsprosenten blant førstegenerasjonsinnvandrere var sterkere for menn enn for kvinner.
Innvandrere fra de nye EU-landene hadde noe høyere sysselsetting enn de øvrige fra Øst-Europa, nemlig 61 kontra 53,9 prosent. Med andre ord ligger gruppen fra de nye EU-landene nærmere innvandrere fra Vest-Europa (utenom Norden) som hadde en sysselsetting på 66,8 prosent.
Lavest sysselsetting er blant innvandrere fra Afrika med 40,3 prosent. Det var også denne gruppen som hadde størst nedgang med 3,5 prosentpoeng. Av de ikke-vestlige innvandrerne var det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 56,9 prosent. For øvrig hadde innvandrere fra Asia en sysselsetting på 48,6 prosent.
Førstegenerasjonsinnvandrere fra land som Chile, Filippinene, Ghana, India og Kroatia hadde en sysselsetting på litt over 60 prosent. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afghanistan og Somalia med henholdsvis 24 og 25 prosent. Den lave sysselsettingen i disse gruppene må ses på bakgrunn av relativt store andeler flyktninger med kort botid i Norge.
Sysselsettingen stiger markant etter at de har bodd fire år i Norge. For førstegenerasjonsinnvandrere i alt gikk sysselsettingen opp fra 45,2 prosent i gruppen med botid under fire år til 57,4 prosent blant de med botid fra fire til seks år.
Vi finner en noe avvikende næringsfordeling for sysselsatte ikke-vestlige innvandrere i forhold til yrkesbefolkningen totalt med hensyn til visse næringsgrupper. Mens hele den yrkesaktive befolkningen hadde en andel sysselsatte i hotell- og restaurantnæringen på 3,4 prosent, var den tilsvarende andelen for ikke-vestlige innvandrere på 12,6 prosent. Tilsvarende tall for “Rengjøringsvirksomhet” var henholdsvis 0,8 kontra 6,6 prosent.
SSB publiserer nå for første gang en yrkesfordeling blant lønnstakerne.
Fordelingen på hovedgruppene viser at de ikke-vestlige lønnstakerne hadde en relativt høy andel i gruppen “andre yrker” som i hovedsak omfatter yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi 26,4 prosent av de ikke-vestlige kontra 6,7 prosent av lønnstakerne totalt. De vestlige lønnstakerne viser mest avvikende fordeling med hensyn til akademiske yrker. Her hadde de en andel på 17,3 prosent mens andelen for lønnstakere totalt lå på 10 prosent. De ikke-vestlige hadde her en andel på 6 prosent.
Slår vi sammen kategoriene lederyrker, akademiske yrker og høyskoleyrker, hadde de vestlige lønnstakerne en samlet andel på 46 prosent, mens lønnstakerne i alt hadde en andel på 37 prosent. Lønnstakerne med ikke-vestlig bakgrunn hadde her en samlet andel på bare 15,7 prosent.
De sektorfordelte tallene viser høyest andel lønnstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn i privat sektor, med 4,3 prosent. Staten hadde 3,0 prosent ikke-vestlige mens kommunalog fylkeskommunal sektor hadde 3,8 prosent ikke-vestlige arbeidstakere. En slik sektorfordeling er en konsekvens av det sysselsettingsmønsteret som framkommer med hensyn til næring og yrke fordi statlig sektor har en større andel akademiske stillinger enn privat sektor. Ser vi på andelen med innvandringsbakgrunn i alt, er tallene mellom statlig og privat sektor noe jevnere, nemlig 6,1 kontra 6,9 prosent. Kommunal og fylkeskommunal sektor hadde en andel på 5,8 prosent.
