Ekteskap i flertallsform – á la Pakistan

I Pakistan har man ulike former for ekteskap man kan velge mellom, faktisk flere enn i Norge, mener kommentarforfatteren.
Foto: Flickr
Nordmenn har bare en type ekteskap, nemlig kjærlighetsekteskap. Vi pakistanere har fem ulike typer av dem, ifølge det norske samfunnet. Blant annet tvangsekteskap, arrangerte ekteskap, kjærlighetsekteskap - med og uten foreldrenes samtykke- , bigami og sist, men ikke minst, ekteskap mellom søskenbarn.

Ofte blir selv nordmenn forvirret, og blander de ulike kategoriene opp i hverandre og går seg vill i begreper. Derfor har jeg bestemt meg for å ta for meg den vanskelige oppgaven i å oppklare hva som ligger til grunn for de ulike kategoriseringene av våre ekteskap.

Det mest populære, og yndlingsbegrepet som vi stadig ser på nyhetene, og leser på førstesiden av avisene, er tvangsekteskap. Tvangsekteskap blir ofte blandet med arrangerte ekteskap, spesielt av Hege Storhaug. Så hva ligger egentlig i dette begrepet? La meg forklare. Det betyr at du blir tvunget til å inngå ekteskap med noen du ikke vil. Og det fordømmes på det sterkeste av islam og muslimer over hele verden. Er det noen som mener noe annet så tar de jammen feil.

Regjeringen kommer stadig med forslag for hvordan man kan bekjempe dette, som for eksempel 21 års aldersgrense for ekteskap mellom en fra hjemlandet. Da spør jeg bare, på hvilken måte kan aldersgrensesetting hjelpe mulige tvangsekteskapsofre? I slike saker må de i regjeringen bruke sitt eget hode i stedet for å følge andre land som Danmark, som gjør livet til minoriteter stadig vanskeligere. Tvangsekteskap er et alvorlig problem, og jeg synes at megling mellom de ulike partene som er involvert er en ganske bra start på en god og vedvarende løsning. Jeg er også glad for at det å tvangsgifte har blitt straffbart slik at det fungerer forebyggende på problemet.

Så går vi over til den mest vanlige formen av ekteskap blant oss, nemlig arrangerte ekteskap. Denne kategorien passer for de som er lei av å vente på den rette uten at vedkommende dukker opp, og derfor ber familien sin om hjelp til å finne en som er en passende ung mann eller kvinne i sin omgangskrets. Dette er en tøff jobb og krever mye etterforskning og svette fra familiens side. Du må nok gjennom ti kanaler før du omsider kan vurdere en kandidat for ditt barn. Man må også tåle flere avslag før det klaffer helt, men dette er en myk måte å avslå på. Hvis begge parter er interesserte kan man gå videre og få til et møte mellom dem for å vurdere kandidaten nærmere. Er du heldig kan det føre til en rask forlovelse og deretter et giftemål en kort stund etter. Hvis ikke går du bare videre helt til det klaffer.

Det mest forklarende begrepet på å arrangere ekteskap er blind date. De som mener at arrangerte ekteskap og tvangsekteskap er det samme må lese begrepene nøyere, for det er nemlig stor forskjell mellom å arrangere og tvinge. Er det press så er det tvang, da er det ikke lenger arrangert. Dermed basta.

Et arrangert kjærlighetsekteskap
Så går vi videre til kjærlighetsekteskap med foreldrenes samtykke. Dette kalles ofte for kjærlighetsekteskap som har blitt arrangert. Turtelduene engasjerer hele familien før de bestemmer seg for å gifte seg. Og hvis familien samtykker og er glad på deres vegne blir det stor ståhei og et stort bryllup og alle lever lykkelige alle sine dager i de fleste tilfellene. Det finnes så klart unntak. Så har vi de som ikke får familiens samtykke, men trosser dem og gifter seg likevel. Ifølge media rømmer de som regel fra familien sin og gifter seg enkelt og greit på rådhuset. De får seg ofte skjulte identiteter og lever langt unna familien sin. Dette er feil fordi det ikke er vanlig innen miljøet og sjelden skjer. De fleste foreldre er glad på sine barns vegne og gir dem all sin støtte for deres videre ekteskapelige liv.

Vi har alle hørt om at islam tillater menn å ha opptil fire koner. Dette forekommer sjeldent selv om det er tillatt, fordi det ikke er uten betingelser at man kan ha fire koner. Først og fremst må mannen be den første kona om tillatelse før han kan gifte seg igjen. Og han må kunne forsørge og behandle dem begge likt hvis han skal gjennomføre det. Nå for tiden forekommer det at en mann har to koner, men det er nok nesten ingen som har fire koner lenger i Pakistan. Noen menn som er bosatt i Norge eller andre land har gjerne en kone nummer to i hjemlandet. Disse er ofte menn i 50-årene som har gifte barn som har flyttet ut. Og den første kona vet ofte om dette i disse tilfellene. Jeg tviler på at hun er særlig begeistret for det. Dette er en annerledes form for utroskap etter min mening. På den andre siden forekommer det at noen menn, som allerede har kone i hjemlandet, migrerer til utlandet gifter seg igjen. I disse tilfellene holdes dette hemmelig for familien, men de får vite det en eller annen gang. I Pakistan gifter noen menn seg igjen hvis de er barnløse, og hvis det er kvinnen som det er noe i veien med. Er det omvendt, så blir de gjerne igjen hos kona og lever som barnløse resten av livet, ettersom kona for det meste velger å bli hos mannen sin uansett. Så flerkoneri forekommer, men det er ganske sjeldent.

Sist, men ikke minst, har vi ekteskap mellom søskenbarn, noe som virker rart på nordmenn siden de regner søskenbarn som søsken, og derfor ikke noen man gifter seg med. Men hos oss er det helt vanlig at ekteskap inngås med ditt søskenbarn. Dette skjer av den enkle grunn at du kjenner dem fra du var barn og forelsker deg eller liker din fetter eller kusine og vil gifte deg med vedkommende. Dette ender da som kjærlighetsekteskap, som arrangeres. Og man har også arrangerte ekteskap mellom søskenbarn også. Fordi din nærmeste omgangskrets jo er din slekt, starter man med å lete der før man drar lengre for å lete etter en passende kandidat. Det har vært mye snakk om at søskenbarn som er gift med hverandre har større fare for å få funksjonshemmede barn. Men da spør jeg hvilken garanti har du mot å få funksjonshemmede barn selv når du er gift med en utenfra familien? Jeg kjenner nesten ingen i min omgangskrets som har fått barn med nedsatt funksjon og som er søskenbarn. Derimot kjenner jeg noen som har slike barn, men de er ikke i nær slekt med hverandre.

Jeg håper at jeg klarte å løse oppgaven med å oppklare hva som ligger i de ulike kategoriseringene, men det er viktig at man ikke setter folk i båser. Det skjer stadig at ekteskapet er arrangert i starten, men ender opp som kjærlighetsekteskap. Og noen kjærlighetsekteskap ender jo også opp med skilsmisse og da er det jo ingen grunn til å generalisere over det. Poenget er at man kan bli lykkelig gift uansett hvilken måte man velger å bli gift på.