Snikislamisering og båtmigranter som valgpolitiske feller

Når man fokuserer på aggressive Facebook-utspill mister man fokuset på viktige diskusjonstemaer i innvandringspolitikken, mener kommentarforfatteren.
Foto:Unsplash
Et Frp på stemmejakt vender tilbake til gamle slagord for å få tilbake tapte stemmer. Samtidig snakkes det lite om hvordan justisminister Jøran Kallmyr "effektiviserer" asylpolitikken.
73Shares

En uke igjen er det høstens kommunevalg og Frp sliter mer enn noensinne på meningsmålingene. Tallene viser sju og åtte prosent tilslutning til Frp. Noen meningsmålinger lavere enn det.

Kanskje kan dette forklare den politiske U-svingen som partiet tok i den siste uken, ved å gå tilbake til en gammelt påstand: snikislamisering. Et politisk neologisme som ble lansert i 2009 av nåværende finansminister Siv Jensen, men som har ligget på is i alle disse årene hvor Frp har hatt regjeringsmakt.

Påstanden fikk relevanse igjen i etterkant av den såkalte “håndhilsesaken” på Al-Noor moskéen, da et styremedlem i Islamsk Råd Norge ikke håndhilste på kronprins Haakon, under en markering for terrorattentatet samme sted. Dette tolket finansminister Siv Jensen som “snikislamisering”.

Slik ser Facebook-posten fra Listhaug ut.
Foto : Skjermdump/Facebook

Eldreminister Sylvi Listhaug gikk enda hardere til verks på sosiale medier, med sitt Facebook-utspill om at “Norge ikke må ta imot båtmigranter”, et utspill som har krenket og skapt kalabalik blant hennes politiske motstandere. Selv forsvarer hun utspillet som kritikk av menneskesmugling, og som en argument at “folk burde hjelpes der de er”. Sistnevnte er et velkjent klassisk politisk grep fra partiet.

Valgfelle?

Utspillene kan ha ønsket effekt med å få en del stemmer fra visse segmenter. Å være kritisk til reaksjonær og kjønnsdiskriminerende religionspraksis, eller til irregulær migrasjon er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Dette er temaer som må tas opp, men de kan tas opp uten å dehumanisere folk. Her er det først og fremst retorikk (og ikke minst visuell retorikk) som trigger meningsmotstandere, og som generelt skaper negativ oppmerksomhet.

En liknende vri på samme tema ble foretatt av justisminister Jøran Kallmyr, da han i sommer gikk ut og advarte mot at “private redningsaksjoner i Middelhavet kan lede til økt flyktningstrøm”.

Utspillene kan kanskje sees på som valgfeller rettet mot Frps politiske motstandere.

En ting er at dette er desperat stemmejakt til et lokalvalg. En annen er at Ap, SV og andre har mistet fokuset på stadig økende innstramning på asyl- og innvandringsfeltet.

Anslag til neste års statsbudsjett viser store kostnadskutt på asylfeltet. Årlige kostnader til asylmottak vil ha stupt med 5,5 milliarder fra 2016 til 2020. antall asylsøkere som kommer til Norge, ligger på sitt laveste nivå siden 1997. For første gang siden 1997 er det under 3.000 personer på asylmottak i Norge. Innstramningspolitikken fungerer såpass godt at supermottakene/ integreringsmottakene i Oslo og Larvik nedlegges.

Frp-leder og finansminister Siv Jensen kommenterte det slik overfor NTB.

– Dette er penger som vi nå kan bruke på en bedre eldreomsorg, flere lærere, sykepleiere, barnehageansatte eller mindre bompenger og nye veier.

Anklage om snikislamiseringen fra Jensen må først og fremst rette mot ultrakonservative salafistiske muslimer i Norge. “Båtmigrantene” som Listhaug omtale vil være en marginal problemstilling de neste årene, med mindre vi får en radikal omlegging av asyl- og innvandringspolitikken som ligner mer på åpne grenser-politikken til Merkel i 2015.

Nok en gang mister en del i det politiske Norge hode og fokus, og lar seg krenke av Facebook-poster og utspill, når det er langt mer avgjørende praktiske momenter som burde tas opp til diskusjon på asyl, innvandring og integrering.