- Utrops utgave 15 – 2024 er ute nå! - 18.04.2024
- Forside av utgave 15-2024 - 18.04.2024
- Utrops utgave 14 – 2024 er ute nå! - 11.04.2024
Venstre og Frp. To partier som begynner å merke styringsslitasje etter nesten to år sammen i regjering. To partier som har lite til felles ideologisk, men som har til felles at de gjorde et dårlig kommunevalg for en uke siden, og at de sliter på meningsmålingene.
Grasroten og flere lederemner i Venstre mener partiet har slukt for mange kameler for å holde på maktposisjoner. At man har akseptert for mye høyrepopulistisk retorikk som del av en blåblå regjering.
Abid Q. Raja er en sterk representant for dette synet. Han har kommet med kraftige utfall mot valgkamputspillene fra Sylvi Listhaug og finansminister Siv Jensen om snikislamisering og båtmigranter. Han mente utspillene var så usmakelige og stigmatiserende at de kunne regnes som “brun propaganda”. Han presiserte samtidig at han koblet begrepet rasisme.
Raja beklaget ordvalg
Sentrale Frp-ere har krevd unnskyldning, mens Venstre-leder Trine Skei Grande mener Raja ikke skal beklage.
I etterkant har Raja beklaget bruken av ordet “brun”, men ikke resten. I stedet for “brun propaganda” skulle han heller ha sagt “fremmedgjørende retorikk”. Det vitner ikke om opportunisme, men derimot om reell politisk forståelse fra hans side.
Listhaug, Siv Jensen og Christian Tybring-Gjedde har til tider en kompromissløs, nedlatende og hard tone i innvandringsdebatten, særlig førstenevnte. Listhaugs “båtmigrant”-post på Facebook var kraftig over streken, og kan for all del tolkes som et uheldig valgkamputspill. Her er det snakk om folk som har mistet livet i Middelhavet i håp om et bedre liv.
Det som er verre er bruken av begrepet snikislamisering. Dersom håndhilsesaken brukes som et eksempel på snikislamisering så er det grovt feil. Det at enkelte kvinner velger å håndhilse, selv foran storstilt presse og kronprinsen til stedet, vitner om at det nettopp ikke dreier seg om noe skjult manipulasjon. Det handler heller om å synliggjøre en identitet.
Når man tillegger en stor gruppe mennesker egenskaper som “sniking”, skjult agenda eller manipulasjon er det ikke bare sårende, men også grovt nedlatende. Eller skal vi bare kalle det rasistisk? Raja valgte det siste.
ABB- og fascisme-kobling av partiet har vært et kjent fenomen på den hardeste venstresiden, særlig på sosiale medier. Her har Raja vist seg som moderat og rasjonell, uten at han gir avkall på egne sterke standpunkter om Frps til tider svært problematiske retorikk.
Nasjonalkonservativ dreining
Frps ryggmargsrefleks er forståelig, men må også sees i et historisk lys. I de siste tiårene har partiet vært preget av interne konflikter mellom en nasjonalkonservativ fløy, og en mer høyreliberalistisk fløy. Nylig gikk Christian Tybring-Gjedde ut i kjølvannet av det svake valgresultatet, og mente partiet trengte en nasjonalkonservativ dreining, med fokus på norsk kultur og norske verdier.
Listhaug, arkitekten bak valgkampanjen om båtmigranter, vil kunne se positivt på en slik vridning av Frp. Historien viser også at når partiet har vært i krise, så er det den liberalistiske fløyen som har måttet vike. Som etter Carl I. Hagens utmanøvrering av den liberale partiopposisjonen etter Bolkesjø-landsmøtet på 90-tallet.
Sannsynligheten er stor for at dette kan gjenta seg, og det er uheldig. Vi trenger ikke ytterligere radikalisering av partifloraen, spesielt i en tid med økende polarisering og sterkere skillelinjer i Norge.
Kan ende med oppsplitting
Innvandringspolitikk har lenge vært et tema som har skapt store avstander mellom disse to regjeringspartiene. Rajas sterke utspill handler om at han også i sterkere grad seiler opp som mulig lederkandidat i Venstre. Kommunevalget, og det svært dårlige resultatet for partiet, vil føre til en lederdebatt, og til en debatt og veivalg. Hvor skal partiet gå? Er det hensiktsmessig å regjere sammen med et annet parti som står så langt unna verdimessig?
Statsminister Erna Solberg har på sin side forsøkt å bedrive med brannslukking mellom de to partiene. Hun vet godt at en stadig sterkere polarisering innad vil mest sannsynlig ende hennes store regjeringsprosjekt, om en stor borgerlig blokk som styrer uavbrutt i åtte eller flere år.
Foreløpig ser det ut som om alarmen hos Solberg slås av etter Rajas ordbruk-retraksjon. Flere forstår dette også som en form for posisjonering i en kommende lederdebatt, en debatt som Venstre mest sannsynlig plikter å ta etter et så dårlig valg.
Samtidig handler dette mye mer enn bare Raja, Grande, lederstrid og anklager om “brunskvetting”. Her handler det også om hvor vanskelig det vil bli å holde borgerlig husfred for Erna frem til 2021, med to koalisjonspartnere som glir mer fra hverandre, i den grad at en stor borgerlig koalisjon blir vanskelig å håndtere.
