Fortsatt store forskjeller i Oslo

Nye SSB-analyser tyder på at bostedsssegregering er svært høy for noen befolkningsgrupper og i noen områder, som blant annet i Oslos østkant, men at den har gått ned siden 2005.
Foto: Flickr
Både høyre- og venstresiden er unøyaktig om de økonomiske og sosiale forskjellene i Oslo.
0Shares

«Venstresiden lyver om forskjellene i Oslo», slår Høyre-medlem og statsviter Erik Lundesgaard skråsikkert fast i Dagbladet forrige uke. Han påpeker at flere medier og politikere har overdrevet forskjellen i levealder mellom østkanten og vestkanten i Oslo når disse to områdene ses under ett. Dette har de fryktede faktasjekkerne i Bergens Tidende dokumentert. Dermed får også den utrettelige liberal-konservative kommentatoren Jan Arild Snoen noe å godte seg over i tidsskriftet Minerva. «Stakkars Simen Willgohs i SV. Han er tatt på fersken av BTs faktasjekk», skriver Snoen. Men glemmer å nevne første setning i BTs konklusjon da de sjekket Oslo-tallene nylig: «Det er tildels betydelige forskjeller i levealder mellom bydeler på Oslos vestkant og bydeler på Oslos østkant.»

Når det gjelder levealder, valgdeltakelse, lønn, utdanning, helse, og mer svevende størrelser som status, politisk innflytelse og miljø, er det fremdeles store forskjeller i Oslo. Men forskjellene er ikke så klart avgrenset geografisk som tidligere. Slik er det stort sett i hele Europa. Den spissformulerte påstanden fra deler av høyresiden om at Oslo nå har blitt “én by”, er skjev, på samme måte som påstandene fra deler av venstresiden om enorme forskjeller. I områder som Grünerløkka og deler av Tøyen har middelklassen rykket inn, mens de med lavere lønn har flyttet ut i drabantbyene. Befolkningen er blitt mer sammensatt i disse områdene, men det betyr ikke at forskjellene i Oslo på magisk vis har forsvunnet. I forrige nummer av Utrop skrev vi om de store forskjellene i bruk av SFO på typiske østkant- og vestkant-skoler. Gjennomsnittlig belegg på fem skoler på hver side av byen lå i 2010  på 32 prosent (øst) og 85 prosent (vest). Gjennomsnittlig minoritetsandel for skolene var 91 prosent (øst) og 11 prosent (vest). Slike tall lar seg ikke bortforklare.

Innvandringen har bidratt til å komplisere bildet av Forskjells-Norge ytterligere. Realinntektene har økt i nær sagt alle inntektsgrupper de siste 20 årene. Folk flest har altså fått det bedre materielt. På den annen side har vi fått inn nye grupper, særlig fra såkalte ikke-vestlige land, som tar lavstatusyrker med svært lav lønn og dårlige arbeidsforhold, jobber som etablerte innvandrere og etniske nordmenn ikke lenger er villige til å ta. Utrop mener det er viktig med en mer aktiv arbeidsmarkeds- og sosialpolitikk overfor disse nye marginaliserte gruppene.

Hvis man skal utvikle en effektiv sosialpolitikk i Oslo, der innvandringen er størst, er det et dårlig utgangspunkt å utstyre seg med ideologiske skylapper. De stenger sikten både for reelle problemer og nye, kreative løsninger.