- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
- Ny gateutstilling feirer det fargerike og mangfoldige Grønland - 12.10.2024
- Statsbudsjettet: Vil øke støtten til leselyst og flerspråklighet - 10.10.2024
Spørsmålet er imidlertid hva eks-KrF-politikeren legger i det. Både begrunnelse og betydning bak Wrights begrepsbruk savner jeg. Hva er egentlig “norskkulturell” eller det å være kulturell norsk? Er det å spise sunn Gudbrandsdalsost hver dag og kaste vekk kebaben? Er det å følge med på vintersport istendenfor fotball-VM? Er det å bli med på lokallaget i et politisk parti, i den lokale klatreforeningen og på dugnader? Er det å kaste vekk hijaben og heller ta frem fløyta på 17. mai, mens man godtar Eidsvoldsfedrene og “norske demokratiske verdier” som moralsk rettesnor i hverdagen?
For meg virker det å sette sammenheng mellom opprinnelse og oppførsel farlig og uheldig. Norge er ikke “mangfoldig” bare i forstanden at det finnes alt fra etniske nordmenn, spansktalende, krigsflyktninger fra Afghanistan, Somalia og Bosnia og polske og pakistanske arbeidsinnvandrere, men også kulturelle variasjoner mellom de ulike gruppene. En skipsreder fra Oslo Vest vil nødvendigvis ikke føle samme “felleskulturelle tilknytning” til en verftsarbeider fra Rjukan eller en karskentusiast fra Stjørdal, på lik måte som om ikke alle med latinsk opprinnelse liker reggeaton eller at alle norsk-pakistanere følger påbudene fra foreldregenerasjonen.
Wright klarer ikke å se de ulike gråtonene og variantene, i iveren etter å få bekreftet en komplisert problemstilling generalisert og presentert i svart-hvitt. Selvsagt skal ikke utfordringene som man daglig møter på Bjerke feies under en teppe. Å avertere for etnisk rene klasser er imidlertid ikke veien å gå.
Elevene på Bjerke- og andre dette angår- fortjener bedre.