Foto: TV2
- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
I morges har jeg med sjokk og vantro sett gjennom ulike innlegg på veggen til en Facebook-gruppe jeg ble tipset om. Gruppen består for det meste av unge flerkulturelle mennesker som forsvarer den terrorsiktede mullahen. Slagord som “Fri vår kjære onkel Mullah Krekar” og “Long live only Islam” supplementeres med bifall til steinkastingen mot TV2s journalist Khadafi Zaman.
Gruppen er åpen. En av profilene har den franske terroristen Mohamed Merah som profilbilde. Ifølge flere riksmedier er enkelte av navnene gjengangere fra et lite, men aktivt radikalt religiøst miljø i hovedstaden. Miljøet hevdes å ha stått bak ekstremistdemonstasjonen i Oslo tidligere i vinter og hetsingen av den norsk-algirske samfunnsdebattanten Louiza Louhibi. Louhibi fikk dengang klar beskjed om at hun ikke bare fortjente å bli voldtatt, men også drept.
Hvem? Hva? Hvor?
For meg er det viktigere å finne ut hvem som kaller Krekar for “islams løve” og forsvarer hans såkalte kamp mot de vantro og frafalne.
For meg blir Krekar nesten irrelevant i denne sammenhengen. Han har fått sin dom for å ha oppfordret til vold og terror og for å ha grovt krenket en daværende kommunalminister, nå partileder.
Nei, for meg er det viktigere å finne ut hvem som kaller Krekar for “islams løve” og forsvarer hans såkalte kamp mot de vantro og frafalne. Hvor mange er de? Hvor aktive er de? Er det snakk om ungdommer som driver med teite rampestreker, eller er dette folk som har blitt utsatt for en så sterk form for hjernevask at straffbare handlinger ikke er straffbare i deres øyne, så lenge det finnes et mål om “det ene og rette samfunn” kun forbeholdt noen få?
Utenforskap
Flesteparten i dette miljøet virker å være født og oppvokst i Norge. Samtidig virker de å ha blitt så marginalisert at Krekars giftige Paltalk-konferanser har virket som reneste balsam for sjelen. Hatet mot Norge og Vesten virker å være grenseløst. En kikk på de ulike innleggene gir inntrykk av at Krekar hylles for sine angivelige trusler, samtidig som man åpent støtter terrorhandlinger i andre land. Selv Islamsk Råd får på pukkelen for ikke å ha forsvart “Krekar og religionen”. Organisasjonen omtales som politisk korrekte og kun ute etter statlige midler.
Et mer voldelig fremtid?
Når unge folk, som heller burde ta en jobb eller en utdannelse, spyr eder og galle ute på nettet, så er det en vond og lei situasjon. En kontrast til de etterhvert fremadstormende solskinnshistoriene, som blant annet Utrop har brukt mer tid og ressurser på å finne frem.
Er det slik at den overnevnte marginalisering også skaper forskjeller blant innvandrere? Slik ydmykede og fattige tyskere en gang bet på budskapet til en østerriker med bart, har de som tror på Krekar også sine sosiale og subjektive grunner til dette. Et budskap som samtidig også de fleste normale, vanlige muslimer tar klar avstand fra. Noe som er viktig å nevne i denne sammenheng.
Kampen om det norske mangfoldet vil dessverre ikke bare handle om 22. juli, men også de potensielle mørkhudede Breivik’er som finnes blant oss. Om å hindre at voldelige religiøse terrorister som Krekar får sådd nok hatfrø til at følgene blir reelle, nok en gang.
