En lys mørkemann

Skal hedre de omkomne: et av minnesmerkene for 22. juli-terroren skal ligge i nærheten av Utøya.
foto: NRK P3
Grunnen til at mange i min situasjon flyktet var folk som Anders Behring Breivik. Derfor er det viktigere enn noensinne at rettferden skjer fyllest. Og helst innenfor domstolens fire vegger.
0Shares

– Jeg har nettopp fullført min operasjon på Utøya, og vil overgi meg, skal siktede ha sagt til politiet, ifølge presserapportene fra den første dagen i Norgeshistoriens viktigste rettssak siden landssvikoppgjøret etter krigen.

22. juli-rettssaken er for alvor i gang. I det jeg ser den terrorsiktede, ser ham gråte av sin egen voldsforherligende propaganda, og for første gang hører ham snakke, vitner dette om en mann drevet av sin egen hat, ekstremisme og usikkerhet.

Ikledd en svart dress med beige slips gjennomførte han sin egen versjon av nazi-hilsenen, en slags breiviksk versjon, med knyttet hånd. Hovedpersonen selv vil jo utvilsomt lage dette til et sirkus som skal bare handle om han selv. Og kampen han fører mot det flerkulturelle Norge.

Selvutnevnt redningsmann

Terrorsiktede er lys og blåøyd. Men samtidig er hans en mørkemann av verste sort, tankemessig og ideologisk sett. I hans univers er han lyset som skal redde nasjonen fra katastrofen, fra den kulturelle marxismen og han påstår ødelegger Norge og Europa, og som skal legge til grunn den verdensomspennende muslimske maktovertagelsen som (ifølge han) den siviliserte delen av verden må unngå for enhver pris. Faren så han på som grunn nok til at flere hundretalls liv måtte bøte. Breivik har overført et menneskesyn tatt utifra World of Warcraft, og gjort det til en pervertert virkelighet.

Et Norge i Breiviks hule hånd

I det jeg ser dette mennesket smile og humre for seg selv, som om det han gjorde var den største selvfølge, blir jeg kvalm av å bare tenke på hva som hadde skjedd hvis han hadde hatt makten i dette samfunnet. Jeg ville først tenkt på hvor mange annerledestenkende som ville ha forsvunnet, om fangeleire, om politikere som ville måttet gå i landflyktighet, om brutale utrenskninger i politi og væpnede styrker og om endeløs propaganda.

For dette er ingen dataspilldrøm. Manges besteforeldre opplevde dette i årene mellom 1940-45, under Quisling, NS og den tyske okkupasjonen. Og ikke minst tenker jeg på folk i min situasjon, som måtte flykte fra det samme hatet, og den samme blodtørsten. Breiviks menneskesyn er på nivå med Pol Pot, Pinochet og Hitler. For den som sitter på motsatt halvdel er ikke bare uakseptabel, han eller hun skal ryddes vekk, med alle midler til nødvendighet.

La retten gjøre sin jobb

Twittermeldingene som kommer inn vitner og harme, tristhet og kontrollert hevnlyst. Veldig mange følelser på en gang. Jeg har full forståelse for dette. Samtidig er det også viktig at retten gjør sin jobb, og at straffen, når den tid kommer skjer på fyldigst måte.

Enkelte har også gått inn for at han ikke skal få talefrihet under rettsaken. Her mener jeg at han må komme til ordet. Å høre på hans forkvaklede menneskesyn og selvrettferdiggjøring er dessverre prisen vi må betale som det åpne og demokratiske samfunnet vi er. Vi kan ikke stikke hodet under puten eller flykte. Fra og med i dag, 16. april er vi som samfunn nødt til å møte styggedommen, ekstremismen og menneskehatet med et resolutt motsvar. Og i dette motsvaret bør rettferdigheten og lovens arm veie tyngst.

Vi skylder 22. juli-ofrene det. Intet mer eller mindre. Ellers vil historien bringe oss flere Quislinger, Pol Pot´er og andre mørkemenn.