- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
I en uttalelse i dag gir partiet uttrykk for at regjeringen må signere og ratifisere FNs klageordning for brudd på Barnekonvensjonen. Bakgrunnen ligger i et forslag til tilleggsprotokoll om klagerett til Barnekonvensjonen som FNs Menneskerettighetsråd vedtok i fjor sommer. Noen måneder senere ble en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen vedtatt av FNs generalforsamling.
Videre i uttalelsen heter det at “det er pinlig og uholdbart at Norge har avstått myndighet til overnasjonale organer på flere områder, men vegrer seg når det gjelder barns rettigheter”.
– Hvis barn i Norge får klagerett for brudd på konvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Venstre frykter at regjeringen ikke ønsker at barn uten lovlig opphold som har levd lenge i Norge skal få sin sak prøvet internasjonalt om lovligheten i forhold til barnekonvensjonen, argumenterer man.
At dagens returpolitikk til tider er umenneskelig, er det liten tvil om.
Følelsesmessig backlash
Sakene om tvangsutsendelser har ført til et følelsesmessig backlash for de rødgrønne og justisminister Grete Faremo, både internt, fra regjeringshold, enkelte deler av opposisjonen og organisasjoner som Redd Barna, NOAS og Røde Kors.
Flere fylkeslag og lokallag i Ap har tatt til orde for at alle disse sakene settes på vent fram til stortingsmeldingen «Barn på flukt» kommer før sommeren.
Lite handlingsrom i “saksmindretall”
Men, samtidig som noen politikere og partier ikke ser noen annen utvei enn oppmyking, er fortsatt det store flertallet for dagens strenge praksis. Tidligere i mars gikk også Venstre inn for “utarbeidelse av en midlertidig forskrift som gir lengeværende barn og barnefamilier med endelig avslag mulighet for få omgjort tidligere avslag”. Forslaget var det kun noen fylkeslag i Ap og SV, og på partinivå KrF, som støttet. Frp og Høyre opplyste til Aftenposten at de ikke ville støtte sine opposisjonskolleger i dette forslaget.
Spørsmålet her om Venstre kan sitte med et sakspolitisk svarteper foran valget i 2013. Partiet er sørgelig alene i denne saken, til tross for økt vekst på meningsmålingene. Og et mulig samarbeid med asylrestriktive Høyre og Frp kan bli utgangspunkt for sterk uenighet når man skal sette i gang en borgerlig samarbeidskabal. Når det gjelder asylbarn og retur, kan det bli mer enn litt vanskelig for Skei Grande og co. å kunne fremme sitt syn.
Handler om mer enn følelser
Å endre kurs krever mer enn følelsesmessig engasjement. Også tungt politisk og parlamentarisk arbeid trengs. At dagens returpolitikk til tider er umenneskelig, er det liten tvil om, særlig med tanke på at Norge er det eneste landet i Europa som har en returavtale med den sterkt autoritære regjeringen i Etiopia. Men samtidig er dette retningslinjer som hverken bryter med norsk lov eller vedtatt politikk.
Venstres steg er det første lille steget i en lang og krevende prosess. Inntil da synes jeg at alle involverte aktørene forholder seg til dette på en nøktern og realistisk måte. Roma ble ikke bygd på en dag, samme prinsippet bør gjelde i skapelsen av en ny og bedre asylpolitikk.
