Høyres tiggerproblem

Stortingsrepresentant André Oktay Dahl (H) gikk til angrep på forsker.
De fleste som sitter på gata i Oslo med en kopp foran seg, har kommet hit på eget initiativ, slår forsker Ada Engebrigtsen fast.

I flere uker har debatten rast om tigging, rom-folk, menneskehandel og kriminalitet. Hvem er disse underlig kledde folkene som tigger i Oslos gater? Fattige familier på eksistensens rand? Eller del av et kriminelt nettverk ledet av mektige bakmenn?

Nå har vi endelig fått et kunnskapsbasert svar på disse spørsmålene gjennom Nova-forsker Ada Engebrigtsens notat “Tiggerbander og kriminelle bakmenn eller fattige EU-borgere?”. Derfor er det forstemmende at Høyre-politiker André Oktay Dahl prøver å trekke funnene hennes i tvil (Dagbladet 24. mai). Høyre burde hilse denne forskningen velkommen. For partiet har jo nettopp vært ute etter en kunnskapsbasert debatt om rom-folk og andre fra europeiske land som kommer til Norge for å tigge.

Men partiet har også vært det som tydeligst har gått i bresjen for forslaget om et tiggeforbud i hovedstaden. Dette har de blant annet begrunnet med at menneskehandel og kriminelle nettverk skal stå bak. Derfor er det ikke så overraskende at de er misfornøyde med at den nye forskningsrapporten langt på vei avkrefter dette. Men å angripe en forskers integritet og påstå at hennes konklusjoner er politisk motiverte, er lite hensiktsmessig for Høyre.

Hvis Høyre ønsker et tiggeforbud, klarer de sikkert å finne andre argumenter enn kampen mot menneskehandel.

Hvis Høyre ønsker et tiggeforbud, klarer de sikkert å finne andre argumenter enn kampen mot menneskehandel. De fleste som sitter på gata i Oslo med en kopp foran seg, og som ikke er norske narkomane, har kommet hit på eget initiativ, slår forsker Ada Engebrigtsen fast. Det forekommer selvsagt kriminalitet også blant disse, men all kriminalitet stammer ikke fra organiserte, mafialignende grupper, påpeker hun. Dette burde være lett å innse, også for Høyre.

Det er likevel også fagfolk som mener Engebrigtsen konkluderer på grunnlag av for spinkelt materiale. Forsker ved Politihøgskolen, Birgitte Ellefsen, påpeker at forskning av den typen Engebrigtsen har gjort, har en utfordring fordi det er begrenset hvilken informasjon man får fra folk ved å intervjue folk på gaten.

Engebrigtsen understreker imidlertid overfor Dagbladet at hennes konklusjoner ikke baserer seg på samtaler med tiggerne alene, men også på hennes langvarige kjennskap til rom-samfunn fra samme segment av rom-minoriteten i Romania og det hun vet om deres sosiale posisjon og forhold til ikke-rom der. Videre baserer de seg på samtaler med folk i Romania, rom og rumenere som har migrert og er kommet tilbake og på andre forskere som har studert rom- tiggermigrasjon.

For øvrig er det trist å se at Ada Engebrigtsens forskning har skapt såpass lite debatt i mediene. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at funnene er lite spektakulære og derfor lite medievennlige. Men det kan også ha med å gjøre at de avkrefter det mange var overbevist om, nemlig at bander av menneskehandlere står bak tiggingen i Oslo.