Voldskultur, samfunnshistorie og pøbelvelde

En indisk student blir sparket og mishandlet på hjemmearenaen til Karpaty Lviv av en medsupporter. Snarere regelen enn unntaket i Ukraina, et av landene som skal arrangere årets EM-sluttspill. Kommentarforfatteren frykter hooliganismen og rasismen som preger mange av de polske og ukrainske ultrasgruppene kan gjøre mesterskapet til en sur opplevelse for mange.
Foto: Foto: Skjermdump/NRK/BBC
Gårsdagens tv-sendte dokumentar på NRK om den høyreekstreme fotballvolden i Polen og Ukraina burde ikke sjokkere de fleste.
0Shares

Hatets Arena tok for seg den store problemen med rasisme, høyreekstremisme og hooliganisme i de to landene som skal arrangere EM-sluttspillet om bare noen få dager.

Skal man tro dokumentaren så bør svarte og mørke fotballfans la være å ta turen til de to tidligere kommunistlandene og heller se mesterskapet på TV. Nazi-hilsner, “white power”-symboler, apelyder mot afrikanske spillere og jødefiendtlig graffitti presenteres som et vanlig innslag blant ultrasgrupper (jour. anm., ytterliggående og svært dedikerte supportergrupper). Programmet avrunder med hvordan en gruppe indiske studenter på kamp i hjemmearenaen til Karpaty Lviv blir brutalt banket opp. En av studentene ender opp med alvorlige skader, men mest sjokkerende er at hverken politi eller vakter er med på å hjelpe, og opptaket viser også hvordan et par av de andre tilskuerne sparker i den allerede hardt skadde unge mannen.

Spørsmålsstillingen er klar og tydelig: kan europeisk fotballs høyeste organ, UEFA, stå og se på at folk som ankommer Kiyv, Warszawa og de andre arrangørbyene møtes av truende blikk og i verste fall vold?

Som England for 40 år siden

Opptakene ble vist til den tidligere Premier League-stjernen Sol Campbell, som beskrev det hele som “avskyelig og lovløst”. Campbell har selv opplevd å bli trakassert på grunn av sin hudfarge, men da ble gjerningspersonene tatt og bannlyst på ubestemt tid fra alle engelske fotballbaner.

Ultrasproblematikken har vært en ripe i lakken i mange tiår for europeisk fotball. Engelsk fotball fikk sine første prominente svarte spillere på 70-tallet, og ble dengang møtt med banankasting og apelyder. Også Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland har slitt med sine problemer. I Italia og Spania har problematikken gått i bølgedaler. Her hjemme slet vi med Apeberget og andre lignende grupperinger. Som motvekt dannet man VIF-klanen, en supportergruppe som kunne kombinere de gode sidene med å være en dedikert ultra uten å måtte bruke ekstreme politiske symboler og vold.

Ingen rasismeoppgjør

I dokumentaren savner jeg likevel at BBC og Panorama går nærmere inn på de historiske og samfunnsmessige konsekvensene på hvordan og hvorfor situasjonen er blitt som den er. Rasismen og volden kommer da som en sekundær konsekvens av nyere historie i disse to arrangørlandene.

Samfunnsutviklingen i disse to overnevnte landene tok en helt annen retning etter annen verdenskrig etter at kommunismen ble introdusert. Krigen ble sett som et forsvar av fedrelandet fremfor å fokusere på den etniske rensingen som jødeutryddelsen førte med seg. I denne selvoppfattelsen og selvdefinering skapte man ikke noe rom for reell avstandstagen fra nazismens grufulle konsekvenser som i Vesten. Under kommunismen forble Polen og Ukraina (da som del av Sovjet) i sterk grad monokulturelle, og hadde ingen offisiell politikk på hverken flerkultur eller rasisme siden man ikke opplevde noe særlig innvandring. Etter murens fall oppsto det også et maktvakuum og en misnøye med overgangen til markedsøkonomi, som enkelte politikere klarte å bruke til sin egen lysskye agenda. Og fremmedfrykten største eksponeringsarena er blitt fotballen.

Situasjonen i seg selv er også kompleks ettersom disse to landene også har hatt en forskjellig utvikling i post-kommunismen. Polakkene har vendt mot vest og satset knallhardt på økonomisk vekst, mens ukranierne har slitt med korrupsjon, politisk ustabilitet og anklager fra det internasjonale samfunnet om angivelige menneskerettighetsbrudd.

UEFA=penger

Når de europeiske fotballmyndighetene valgte disse to som arrangører var det ingen tvil om at det var penger, og adgang til potensielle nye markeder som var hovedårsaken. Av den grunn var det ingen bombe at UEFA-president Michel Platini ikke ville uttale seg til Panoramas kritiske granskning. Han vil nok ikke komme på tottene til hverken fotballens storkapital eller andre aktører som sikler på det faktum at Polen har et av de mest voksende BNP i det kriserammede Europa eller at Svartehavskysten i Ukraina har et godt nok klima til å konkurrere med Syden om sommerturistene.

Offisielt snakker han og UEFA i store ord om den mangfoldige fotballfamilien. For meg virker det tragikomisk og dobbeltmoralsk. For hvis politiet er like slappe i sin lovhåndheving og lar bermen herje fritt kan vi få mange stygge episoder under dette mesterskapet. For en fotballelsker som meg ville det vært utrolig synd å måtte huske Euro 2012 bli husket som pøbelveldets turnering.

Kanskje tenker UEFA at det er like greit? For det er ikke Platini eller hans velkledde brigade av funksjonærer, i dyre hoteller og langt unna hakekors og spyttklyser, som kommer til å få en støvel i hodet av en eller annen snauskalle.