Over og ut for Kardemomme

22. juli-kommisjonens rapport har påpekt store forsømmelser i flere ledd både i regjering og sikkerhetsapparatet. Kommentarforfatteren tar ikke stilling til de eventuelle politiske konsekvensene av rapporten, men heller påpeker at man må tilpasse seg en ny sikkerhetspolitisk orden i og for Norge.
Foto: Illustrasjonsfoto: Claudio Castello
Et land hvor man lenge kunne gjøre som man vil, så lenge man var snill, ble brutalt revet fra oss alle 22. juli. Nå har 22. juli-kommisjonen stilt de rødgrønne, PST og politiet til veggs, og forlangt at det skal bli helt andre boller. 
0Shares

Rapporten som kommisjonen har laget, har brukt lang tid og millioner av skattebetalernes penger på det mange kunne tenke i en håndvendning. Beredskapet var ikke godt nok og samarbeidet mellom ulike sikkerhetsetater nokså fraværende. Politiets sikkehetstjeneste, en instans som skal ta vare på alle sivile nordmenns liv, og sørge for at galskapet som fant sted denne kjølige julidagen ikke i det hele tatt skulle funnet sted, har ikke engang en intern IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen. Forsvaret har ingen effektiv helikopterstøtte til politiet i forbindelse med terrorbekjempelse på norsk jord, og nødnettet sviktet.

Spørsmålet her er ikke hvordan man kunne forhindre denne tragedien, men heller hvor heldige det norske folk var denne 22. juli ved at denne slepphendtheten ikke førte til en større tragedie.

Kringsatt av nye fiender

Som et hus bygd på sand som lullet seg inn i naivistisk tankegang, kan man sammeligne Norge før 22/7. Hverken regjering har sett følgene av sin egen utenrikspolitikk eller sikkerhetsetatene vært nok forberedt på sine oppgaver. Jeg tipper at den første av alle tenke etter at det første sjokket hadde lagt seg var ”dette skjer jo ikke i lille, fredfulle Norge”. Guess what? Spillereglene er endret; Norge er nå en viktig aktør i den internasjonale arena gjennom både krigføring i Afghanistan, og gjennom å forkjempe for mangfold og flerkultur. Fiendene er nye og uforutsigbare, og da trenger vi et sikkerhetsapparat som virkelig tar denne nye trusselen på alvor.

Som ledd i denne selvransakelsen har kommisjonen kommet inn som reneste Tante Sofie, bryskt og morskt. Her har man påpeket de grove manglene, men også kommet med spennende og nye løsninger, blant annet gjennom å foreslå større tverretatlig samarbeide.

Jens beklager

I skrivende stund holder også statsministeren pressekonferanse etter den knusende rapporten. Her ga Stoltenberg uttrykk for at han vil ta ansvar for de store manglene som 22. julikommisjonen omtaler i sin rapport.

– Jeg beklager dypt de manglene som kommisjonens rapport avdekker. Rapporten avdekker store mangler i politiet. Vi vil gjennomgå politiet og beredskapen, sier Stoltenberg.

Stoltenberg sier at han ikke vurderer å gå av, men heller handle. Men spørs hvor effektivt hans politiske brannslukking vil være. Som regjeringssjef har han helt klart et ansvar, selv om skylden og motivet, ene og alene ligger hos Anders Behring Breivik. Men helt klart både prestisjemessig og personlig oppleves dagen i dag som en ekstra porsjon salt i såret.

Politistat på norsk?

Nå venter vi også spent på hva politiet har å si. Skaden er uansett gjort, og det blir ”mer åpenhet og innsyn” som lovet, men heller starten på flere avstengte gater, flere politibiler, og flere helikoptre. Politistat på norsk ville du spurt? Et nødvendig onde vil jeg svare. For så lenge det finnes Krekar´er, Mohyeldin´er og ikke minst andre Breivik´er som gjør alvor ut av sine trusler og sitt forkvaklede menneskesyn, så er man nødt til å vise hvor skapet skal stå.

Livet skal ikke stoppe, nei. Men som nasjon har Norge dessverre ikke råd til å ta en sovepillen i håp om at ting blir som før 22. juli. For Kardemomme vender aldri tilbake.