Jeg er bønnhørt

At opplyste muslimer nå tar til motmæle mot sine egne ekstremister ser kommentarforfatteren på som et lys i tunnelen.
Foto: Thomas Hawk
For noen dager siden etterlyste jeg moderate og opplyste muslimske stemmer som kunne tre frem i denne film- og karikaturstriden, og som kunne utfordre enkeltes sinne og ildtørst.

Nå føler jeg meg bønnhørt.

For det er nettopp slike stemmer, de moderates og tenkendes stemmer vi trenger å høre. Midt i all raseri, følelser og krenkelsestyranni. For det er ikke uten tvil at disse tre nevnte faktorene er i stor grad årsaken til brannene, volden og drapene. 

Å ha de opplyste muslimenes synspunkter, å lese blant annet LIM-nettverkets kategoriske avstandtagen fra volden som reaksjon på den horrible filmen Innocence of Muslims varmer hjertet. Først og fremst fordi dette er en verbal f- deg-finger i ansiktet på de ultrakonservative, intolerante og fundamentalistiske krefter. Kreftene som gjennom denne filmen har fått tidenes gavepakke til å fremme en bedrevet agenda og en voldsorgie som ikke har noenting med islam å gjøre.

Ekstremisme-senking

For muslimer er dette gode nyheter. De så etterlyste moderate, som angiveligvis skal representere den store majoriteten, står nå frem. Og ved å snakke de destruktive kreftene imot, så knuser det også mange folks myter om all den ekstremismen religionen deres knyttes til. Var det noe som det intolerante nettverket bak filmen håpet på så var det nettopp vold og kaos i den muslimske verden. Ved at de moderate muslimene begynner å sende stoppmelding så senker man de ytterliggående på begge sider av religionsgjerdet.

Tidsriktighet

En mer tidsriktig og tolerant korantolkning kan sees på som en annen debatt i kjølvannet av denne grove tillitskrisen mellom Vesten og den muslimske verden. Samtidig er den også relevant. For dette handler mer om noen tullekopper som sitter i California og laget filmen, or mer om en fransk satiremagasin med nakenkarikaturer av Muhammed. Dette handler om å tilpasse religionen til det samfunnet og den tiden man lever i. Om at ingen religioner skal bli store nok til å bestemme et samfunns dagsorden. Om at geistlige ledere ikke skal få lov til å håndheve dødsdommer, noe som er en stats og et lovverks myndighet. 

Kunnskapsfakler fremfor brannfakler

Innocence of Muslims og Charlie Hebdo har gjennom sine provokasjoner gjort mange sinte. Noen sinte nok til å mene at vold er berettiget. Her er det viktig å innse at det liberale demokratiet, systemet som har tatt århundreder å bygge opp i store deler av verden, også tillater upopulære og ukorrekte meninger og uttrykk. Lik det eller ei. 

For meg er kunnskap den aller beste måte å bekjempe de som skaper splid og misbruker ytringsfriheten til mørke agendaer. Og gjennom den kunnskapen utfordre de ytterliggående og destruktive som sitter på begge sider av religionsgjerdet. 

En må være på vakt. Kompromisser overfor grupper (uansett religion) som vil ha utvidede blasfemipargrafer eller lignende kommer ikke på tale. I kjølvannet av disse hendelsene, etter all volden og alle brannfaklene, vil det tvinge seg frem en nødvendig debatt. 

Og igjen håper jeg at det er det positive og progressivt tenkende fellesskapet som vinner frem med sitt syn.