Ekstremismens spindelvev

Islamistisk ekstremisme, som alle ekstremismeformer, prøver å fange folk i et spindelvev av halvsannheter. Og da er det derfor viktig å ta til konfrontasjon, være tøffe, men også rettferdige, mener kommentarforfattereren
Foto: Bjørn Christian Tørrissen
Vi har tidligere prøvd oss med fine ord og roser. Nå viser det seg at ekstremismen kun kan stoppes med en tøff og rettferdig uppercut.

Tidligere i dag har politiet gått til aksjon mot en bolig på Bjerke, for å pågripe 27-åringen Ubaydullah Hussain. Klokken 13.40 nøyaktig meldte han seg på nærmeste politistasjon.

Hussain har de siste par dagene vært involvert i en grov Facebook-relatert polemikk. Han skal på siden til gruppen Profetens Ummah ha lagt ut trusler mot jøder i Oslo og synagogen til Det Mosaiske Trossamfund, hvor han siktet til at han hadde tatt jegerprøven og hadde en AK47 tilgjengelig.

– Jeg skal gi dem beskyttelse jeg. inshallah. Så fort jeg har tatt jegerprøven og får tak i en AK47. Disse svinene tilhører en okkupasjonsmakt, Israel, i tillegg har de okkupert vår moské, Al-Aqsa, var blant kommentarene har gav uttrykk for.

Utblåsning med bummerang

Nå sier han at hele saken er blåst ut av proporsjoner og at han egentlig ikke har noen våpen av den slags kaliber hjemme. Men kan man være sikker på dette? Stasjonssjef ved Stovner politistasjon, John Roger Lund, kunne nemlig under dagens pressekonferanse fortelle en helt annen versjon av hendelsene. Om at Ubaydullahs utblåsning kunne utviklet seg til en langt mer alvorlig foreteelse. Ifølge Lund var disse truslene formidlet for en og to uker siden, at aksjonen for å pågripe Hussain var planlagt og at man i det hele tatt tok saken meget alvorlig.

Etter alt å dømme vil saken nå ta en bummerangvending som slår tilbake på både Hussain selv og den lille kretsen med ekstreme islamister. Hussain og hans håndlangere har, og vil sikkert i fremtiden, benytte seg av ytringsfriheten. Den samme ytringsfriheten som han og hans lille krets mener enkelte bruker til å sverte “den samme islam”. Og den samme som de bruker for å trakassere og true andre, til og med muslimer, som ikke deler den samme fordervede menneskesynet.

Tøft, men rettferdig

Jeg synes ærlig talt like mye synd på gutta i Profetens Ummah som jeg synes på nynazister og andre ekstreme elementer i vårt ellers velfungerende samfunn. Gjennom tendensiøs argumentasjon prøver man å fange folk i sitt syke spindelvev. Og når PST, FBI, MI5 eller andre lignende instanser på verdensbasis klarer å fange de opp, så går man rett over på offerrollen og til å beklage seg over det ene eller andre “med systemet”. En oppførsel på nivå med en førsteklassing på barneskolen.

At politiet og PST går såpass kontant til verks vitner også om en holdningsendring. Om mer oppvåkenhet om det som skjer på nettet, på YouTube og sosiale medier. Om at vi har vokst ut av tårene og smerten fra 22. juli, og skjønt at det dessverre for enkelte ikke er nok med fine roser og gamle Lillebjørn Nilsen-låter. Skal din muslimske nabo og han som du kjøper falaffel fra føle seg trygg nok til å si “Eid Mubarak” uten han eller hun kobles til denne gjengen med rabiate og skjeggete grabukker?

Noen ganger er en tøff, kontant, men rettvis uppercut det riktige.