Uakseptable, men håndterbare trusler

Måten ekstremister har og kan true pressen på er uakseptabelt. Når stadig flere i Norge likevel søker seg til en ekstrem ideologi innebærer det også nye utfordringer som journalistikken må håndtere, påpeker kommentarforfatteren.
Foto: Illustrasjonsfoto: John Loo
Meldingene som Dagsavisen-journalist Nina Johnsrud har fått er et soleklart angrep på pressefriheten. Samtidig innebærer dette også nye utfordringer som pressen er nødt til å takle.
0Shares

Som en del av siktelsen talsmann for gruppen Profetens Ummah Ubaydullah Hussein har fått fremgår det  trusler mot Johnsrud og en annen journalist. 

Bakgrunnen for situasjonen er at krimjournalist Nina Johnsrud skrev artikkelen “Ekstreme islamister tar jegerkurs”. Truslene, som kom i e-post-formet, kom selv etter at hun gav ekstremisten Hussain sitatsjekk og tilsvarsrett. 

For seks år siden ble det også skutt mot huset hennes på Oppegård, noe som angivelig ble satt i forbindelse med krimsakene hun dekket, blant annet Thorshov-drapet og NOKAS-ranet. Generalsekretæren i Norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold mente dengang på spalteplass ” at dette er bare begynnelsen”.

Fått dessverre rett

Kokkvolds spådom om at truslene mot pressen ville øke, har dessverre slått til. Jeg er også helt enig i situasjons- og bakgrunnbeskrivelsen hans, om at Norge blir et stadig råere samfunn, og at dette gjenspeiler seg, blant annet i slike trusselepisoder.

Samtidig er det viktig fra min side å legge til hvorfor dette hender. For det har seg slik at overtramp mot pressen er langt vanligere i land og kulturer vi i Norge gjerne ikke ønsker å sammeligne oss med. “Normalt” og historisk sett har norsk presse ledet et uproblematisk liv. Bortsett fra noen få korrupsjonssaker her og der, noen få maktkåte samfunnstopper og et utvalg som skulle sjekke omfanget av storsamfunnets overvåkning av venstreradikalere, har norsk presse aldri måttet ta seg for seg virkelige og opprivende polemikker. Vi har vært skoleflinke til å debattere, påpeke og presisere. Men fordi det norske samfunnet i mange tiår har fungert såpass godt har de store konfliktlinjene uteblitt.

Nye journalistiske utfordringer

Nå ser dette imidlertid ut til å endre seg. I takt med globaliseringsbølgen, og opprettelsen av det sterkt konkurranseutsatte samfunnet, er det flere som faller ifra og som ender opp med å gi faen. Her ligger grobunnet for ekstreme grupper til å vinne kampen om sjelene. Ubaydullah er en av disse mørkemenn, som opportunistisk fisker frem nye tilhengere. For ham er det ikke spørsmål om trussel eller ei. Enhver som ikke deler hans og gruppas syn er en fiende.

Ubaydullah og hans “ummah” mener seg hevet over enhver form for lov og norm, for de er jo den ultimate sannheten. Og derfor må de også konfronteres med når de først får taletid i mediene. 

Samfunnet som Kokkvold sikter til krever nye journalistiske utfordringer. Vi vil få langt mer å skrive om, og nye uvante problemstillinger som man skal forholde seg til. Inntil videre kan man ikke gjøre enn å vise solidaritet med Johnsrud, og andre journalister.

Ekstrem eller ei, både pressereglene og lovverket gjelder for alle. Alt annet er uakseptabelt.