Tilbake til fortiden

 
Foto: Wikimedia Commons
Innvandringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansens utspill om statsstøtte eller ei til Antirasistisk Senter kan ende som en bumerang som slår hardt tilbake på Frp selv.
0Shares

Våpenet som australske urinnvånerne en gang i tiden fant opp for å jakte på blant annet kenguruer, er laget slik at den vender tilbake til den som kaster det. Og slik kan det også går for Ørsal Johansen, nå som han kommer med dette utspillet om engang i fremtiden frata Antirasistisk Senter statsstøtten.

Bakgrunnen er grei og enkel: I fjor høst møtte Ørsal Johansen representanter for Antirasistisk Senter (ARS) i en høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité. Temaet var senterets arbeid og ønske om mer penger via statsbudsjettet. Møtet ble dominert av at Ørsal Johansen tok for seg en fotnote i en rapporten som senteret utarbeidet om høyreekstremisme i Norge. Fotnoten tar for seg det gamle Frps (da kjent som Anders Langes parti) angivelige “gode forhold” til apartheidregimet i Sør-Afrika, blant annet gjennom pengegaver. 

Bevis, unnskyldning- og selvmål
Ørsal Johansen krever nå bevis eller unnskyldning fra senteret, og betviler dets evne til å opptre som partipolitisk nøytrale. Han kommer i tillegg med enda en brannfakkel; hvis Frp kommer i regjeringsposisjon etter en eventuell borgerlig valgseier til høsten og får kulturpostene så vil ARS få minimal støtte.

Jeg skjønner på en side at overnevnte føler seg krenket og provosert. For det er langt mellom det som er dagens og datidens Frp. I Anders Langes-aktig Frp ville politikere med flerkulturell bakgrunn som Himanshu Gulati eller Mezhyar Keshvari aldri vært i nærheten av å oppnå den posisjonen de har. 

Samtidig mener jeg at Ørsal Johansen scorer et selvmål og risikerer den overnevnte bumerangen ved at han åpner opp en debatt om et tema som mange i partiet sikkert ønsker godt begravet. Frps Sør-Afrika-koblinger kan i verste fall bli et ekstra valgkamptema i et valgår som Frps motstandere vil bruke for alt det er verdt.

Enes og andres skogssvin
Politikk innebærer dessverre ofte at enkeltpolitikere og partier har sine “svin på skogen”. At Frp i sin tid angivelig skal ha fått sør-afrikansk pengehjelp og hadde åpne sympatisører for raseskillestyret, kan, hvis det stemmer, sees på samme måte som SV-eres og Rødt-politikeres tidligere sympatier med venstreradikale regimer rundt om i verden. 

Likevel handler ikke debatten om dette, men om uenighet eller sensur. En kan være så uenig med ARS som en bare vil, men å true med overføringskutt fordi man ikke synes de er nøytrale nok blir bare dumt og kontraproduktivt. Reaksjonene har heller ikke latt seg vente, både fra kulturminister Hadia Tajik, Høyres Olemic Thommessen og Krfs Knut Arild Hareide, som kaller utspillet “totalitært”.

En må også vurdere om man i partiet innad er komfortable med det harde utspillet. Partileder Siv Jensen og hennes nærmeste vil sannsynligvis bruke valgåret til å bli mer “spiselige” og til å si de korrekte tingene. Ørsal Johansen, som i det siste har kommet med flere uforsonlige utspill, har sikkert blitt gitt en del spillerom. Men nå spørs det om han har gått for langt.