Svertekampanje med tydelig formål

Ble avbrutt: Shoaib Sultan deltok på møte om konspirasjonsteorier, men møtet ble "kræsjet" av en kjent konspirasjonsteoretiker
Islamkritiske og islamofobiske miljøers kamp for å fjernet Shoaib Sultan som leder for 17.mai-komitéen handler ikke bare om religion og hudfarge.
0Shares

Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre vedtok i januar at rådgiver Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter (bildet) skal lede 17. mai-komiteen i Oslo i år. Valget er ikke kontroversielt, siden man i 1999 valgte norsk-pakistaneren Rubina Rana, og skapt en tradisjon hvor personer med innvandrerbakgrunn har ledet komiteen.

Beslutningen har vekket harme. Og blant de mest hardbarkede islamkritikere, islamofober og sympatisører av grupper på ytre høyre har dette gitt seg uttrykk i Facebook-gruppen Vi som krever Shoaib Sultans fratredelse i 17. mai komiteen i Oslo. Samtidig har man også dannet en støttegruppe for norsk-pakistaneren på det populære sosiale nettverket.

Utskjelling og voldsforherligelse
Språkbruken i gruppen som er mot Sultans verv er sjikanerenøs og personfokusert. I seg selv ikke overraskende. Lederen for 17. mai-komitéen blir omtalt som blant annet “jøde- og homohater” og at han “jobber for å få innført sharia-lover i Norge”.

Men det som man virkelig burde stusse på er innleggene som henviser til eventuell voldsbruk: 

«Trist at vi må ta med balltre i 17. mai-toget.»

«balltre? ta med ag3»

Grove innlegg som disse er i etterkant blitt fjernet. Likevel gir dette en uggen følelse av fortid. Går vi 30 år tilbake i tid så hadde vi truslene mot Sagene skole. Sagene var på det tidspunktet blant de mest mangfoldige av Oslo-skolene, og mottok en uke før 17. mai-feiringen bombetrusler og beskjed om at skolen “ville bli viet spesiell oppmerksomhet” i 17. mai-toget.

Få argumenter
En ting er å kunne mene fritt. En annen er å få hjerneklapp mens man har fingrene på tastaturet. Shoaib Sultan er en muslim. Som tidligere IRN-representant var hans oppgave å passe på interessene til denne minoritetsgruppen i Norge. Men det gjør ikke ham til islamist, homohater eller anti-semitt.

Og argumentene blir færre når man gjør et grundig sjekk på nett. Leser man Sultans blogg vil man finne ut at han har uttalt seg kritisk til pakistanske islamisters behandling av landets kristne minoritet, til jødefientlige holdninger i sine egne miljøer. Her hudflettet han imamen Nehmat Ali Shah for å ha uttalt seg “konspiratorisk og tragisk”. Sultan har også posert i et bilde med homoflagget, hvis det skal nevnes.

Stygg “payback”
En slik fremgangsmåte er en brobygger verdig. Noe man ikke kan si om flere av de ledende personlighetene som “argumenterer” mot Sultans 17. mai-verv. Flere av disse har bakgrunn i ulike ytterliggående miljøer som Sultan selv har kartlagt, i regi av sin stilling i senteret. Først og fremst er det derfor hetsen har kommet på denne måten- og ikke minst fra disse kantene. Sultan er ikke bare en norsk-pakistaner og muslim, men også en trussel mot disse gruppene.

For 30 år var reaksjonene sterke på truslene mot Sagene skole. Politikerne på tvers av partigrenser slo ring rundt skolen. Om ikke det samme, så bør også dagens samfunnsdebattenter også slå ring om Sultan. Og si klart ifra at dette er helt og holdent uakseptabelt.