Hets og usaklige utsagn mot norsk-iraneren og Frp-eren Dana Manoucherhi kan begrunnes i rasialisering, mener kommentarforfatteren.
Foto: Kristian Mendoza
Å være innvandrerkvinne og offentlig person er en risikosport på nett, enten man er profilert MDG-politiker eller rådgiver i Frp.
312Shares

Lenge har man sett eksempler på hvor vanskelig det er å være kvinne, og spesielt innvandrerkvinne i det offentlige ordskiftet. Ikke minst hvis man har en utøvende maktrolle eller er spesielt profilert på et felt.

For hva har Lan Marie Berg, Kamzy Gunaratnam, forfatteren Sumaya Jirde Ali, humoristen Shabana Rehman og nyansatte Dana Manouchehri i Frp? Nemlig de nedsettende kommentarene som ofte går på ytre kjennetegn, som etnisitet, eller kjønn.

Lan Marie Berg i MDG er et spesielt eksempel, og hetsen mot henne i ulike Facebook-grupper, og på andre nettsteder har vært så grov at politiet måtte involveres.

Norsk-iraneren Dana Manouchehri, fra mange år kjent som frontfigur i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold), har mildt sagt skapt bølger etter at nyheten om at hun har blitt ansatt for Frp, i en slags rådgiverrolle for Frp-leder Sylvi Listhaug. Sistnevnte har jo selv også blitt utsatt for hets på sosiale medier, i kraft av sin utøverrolle, og synspunkter i innvandringspolitikken, som oppfattes som polemiske.

Vietnam-hets og Onkel Tom

Hetsen mot Lan omfattet blant annet rasistiske utbrudd på hennes vietnamesiske familiebakgrunn, midt i flere av anmeldte voldstrusler. Kamzy har fått grove kommentarer slengt mot seg som Utøya-overlever og Jirde Ali måtte trekke seg fra samfunnsdebatten.

I Utrops kommentarfelt ble Manouchehri omtalt som en “Onkel Tom”, “høyreekstrem” og “en som svikter sine egne”.

Onkel Tom-analogien er fra USA, og kommer fra 1800-tallsromanen Onkel Toms hytte av Harriet Beecher Stowe. Figuren i romanen er en afro-amerikaner som ser ut til å være fornøyd med status quo, altså den gjeldende urettferdigheten og hvite overlegenheten i datidens USA.

Kulturelt sett har uttrykket blitt brukt blant anti-rasister som et beskrivende tillegg, på en svart person som er lydig overfor hvite amerikanere og/eller har «solgt» seg til de hvite.

Rasialisert diskurs

Ved å hentyde til at Manouchehri har “solgt seg til Frps innvandringspolitikk” går anti-rasistisk aktivisme over i rasialisering. Noe som er et veldig farlig spor, fordi det betyr at også såkalte “progressive” overtar en rasialisert diskurs, som faktisk går i retning av ikke-direkte rasisme. Å være kritisk til hennes politiske standpunkter trenger ikke bety at man skal trekke frem etnisitet eller fluktbakgrunn.

Kommentarene på Utrops sitatsak har funnet veien til journalist Eva Stenbros Facebook-profil, og videre til en sak i Nettavisen.

Selv uttaler Manoucheri seg følgende til Nettavisen:

Det er et paradoks at de samme folkene som fremhever minoritetskvinner med eller uten hijab, skal svartmale meg for å være en «onkel Tom». Det er demoraliserende for meg som kvinne. Det skal ikke være sånn

Svartmaling på tvers av skillelinjer

I den videre Facebook-debatten påpekes det at flere av de som med de nedsettende kommentarer kommer fra “venstresiden og er radikale antirasister”.

Et slikt signal varsler om en uheldig utvikling, hvor folk er stadig mer villige til å tolke hverandre på verst tenkelig måte. Ordskiftet sliter allerede med svartmaling på ytre høyre, og det vil ikke gjøre det noe særlig bedre at også ytre venstre blir like radikalisert og like villige til å opptre på samme måte. Vi risikerer å få et ordskifte hvor meningsmotstandere får stadig mindre tillit til hverandre, noe som på lang sikt kan utvikle seg til en større utfordring. Ikke minst med tanke på at man i Norge også ser til andre deler av verden, hvor identitær tankegods får større innflytelse

Utrop har her vist ansvar og tatt vekk de verste kommentarene, slik andre seriøse medieaktører ville gjort. Rasialisert hets og grove usakligheter er og blir en uting. Uansett partitilhørighet.

Så er det igjen tilbake til kjønnsaspektet. For det er stadig kvinnene som hetses, av mange kvinner, men hovedsakelig menn. Forskning viser til fenomenet, at kvinnelige politikere, forfattere og andre offentlige personer har større mulighet for å bli nedvurdert, svartmalt og hetset.

Heldigvis står de overnevnte, inkludert den nye Frp-rådgiveren, fjellstøtt. Og det trengs for å kunne motstå noe som holder på å bli et demokratisk problem, ikke bare i vårt eget kommentarfelt.