Gratulerer med dagen!

 
Foto: Claudio Castello
Jeg gleder meg til 17. mai. Gleder meg til å stå på Karl Johan og se barn, flagg og faner. Når Kampen Janitsjar spiller opp på vei mot Slottet, kommer jeg til å grine, som alltid. I år blir nasjonaldagen bedre enn noen gang, fordi vi får dele den med tretti tusen asylsøkere.
0Shares
Latest posts by Hans Geelmuyden, seniorpartner og sjef i GKG/Geelmuyden-Kiese (see all)

Det er alltid spennende å oppleve det kjente gjennom andres øyne. For noen år siden inviterte jeg den svenske professoren Kjell Nordstrøm til å feire 17. mai i Oslo. Det var Kjells første. Fra toppen av Grand Hotel så vi toget av jublende barn under oss.

Merkelig nok var Kjell helt stille. Syntes han ikke dette var vakkert og rørende?

– Nå? spurte jeg.

Kjell tenkte seg om, pekte utover menneskemylderet, og kommenterte: – Det her likner en filminnspilning av Ben Hur.

Hver tredje innbygger i Oslo har innvandrerbakgrunn. På landsbasis er vi nå 842.207 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. De bor i alle landets kommuner, og har bakgrunn fra 223 land. Polakker, litauere og svensker er de største gruppene.

I år blir nasjonaldagen bedre enn noen gang, fordi vi får dele den med trettitusen asylsøkere, er tonen fra innleggsforfatteren og sjef i Geelmuyden-Kiese, Hans Geelmuyden.
Foto : Jarle Vines

Selv for en tiendegenerasjons innvandrer som meg selv er det krevende å beherske alle kodene på 17. mai. Du skal vifte med flagg mens du holder brus og blåser, huske tredje verset av «Ja, vi elsker», feste 17. maisløyfen riktig, vite opp ned på bunadssøljen, gå inn bunadskoene på forhånd, men ha med plaster hvis de gnager, og late som du synes det er morsomt å hoppe rundt i potetsekk i skolegården. Mon tro hvordan de med kortere fartstid tar utfordringene?

Kolleger med innvandrerbakgrunn sier at de fikser kodene på strak arm. De er like 17. maifrelst som meg. Feiringen viser at glede, sang, musikk, samvær, leker og fest sveiser folk sammen. Noen reagerer riktig nok på alkoholbruk og fulle ungdommer. Det gjør jeg også.

I gamle dager var min eneste innvending mot 17. mai at dagen ble i overkant nasjonalistisk; litt mye selvgodhet og sjåvinisme, og litt lite uavhengighet, frihet og mangfold. Derfor er jeg glad vi i år kan invitere med tretti tusen flere. Avhengig av beskyttelsesbehov, blir dette den første 17. mai feiringen for mange, og den siste for andre. Jeg håper dagen blir en fest for alle.

Hold fast og hold ut!

Opprinnelig publisert på Geelmuyden Kieses hjemmeside. Republisert på utrop.no etter avtale med Hans Geelmuyden.